Velferdsteknologi- gir muligheter og endringer

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av presentasjon om velferdsteknologi

Velferdsteknologi- gir muligheter og endringer

Leserinnlegg sendt fra LOs regionkontor Innlandet til avisene august 2022. Signert /Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet/

Synkende folketall i en rekke av Innlandets kommuner med betydelige endringer i befolkningssammensetningen gir utfordringer i hvordan kommunene kan drifte og finansiere fremtidens velferdstjenester.  

En økende andel eldre, kombinert med færre innbyggere i yrkesaktiv alder og knapphet på arbeidskraft, gjør ny teknologi helt nødvendig for å løse utfordringene vi står overfor. 

Selv om ny teknologi kan fornye, effektivisere og øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, ligger det også en spenning mellom hvordan omsorg skal og bør ivaretas, og på hvilken måte vi kan bruke teknologiske løsninger for å øke den enkeltes behov for trygghet og sikkerhet. 

De senere årene har velferdsteknologi utviklet seg fra å være enkeltstående tekniske verktøy, som trygghetsalarmer og ringesnorer, til at det i dag har vokst frem en satsing på et institusjonalisert rammeverk for teknologi i omsorg. 

Når det gjelder de fremtidige velferdstjenestene er hjelpebehov, ønsker og krav i endring. Både i velferdstjenestene, men også den enkelte selv, må tenke forebygging og tilrettelegging i et langsiktig perspektiv. Økt kunnskap om velferdsteknologi er viktig før man kommer i «reparasjonsfasen». 

Det er en visjon at velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet, bedre tjenester for brukere og mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er likevel ikke slik at de økonomiske «gevinstene» ved økt bruk av teknologi er enkelt å måle, og kan tas ut som eget punkt i kommunebudsjettene. Det er også variasjon og mangfold i utfordringer til ulike kommuner.  

Godt samarbeid mellom kommuner er viktig, men noen teknologiske løsninger må tilpasses den enkelte kommune eller brukergruppe.  Økt digitalisering fjerner ikke behov for menneskelig kunnskap, så vi må ha realistiske forventninger til hvilke økonomiske utfordringer velferdsteknologi kan løse.  
 
Pandemien viste oss nødvendigheten av teknologisk samhandling og kommunikasjonsformer, men også betydningen av fysisk kontakt. For videre utvikling er det derfor viktig at hele befolkningen sikres/ har tilgang til stabilt bredbånd og at teknologikompetanse også innlemmes i helseutdanningene. Innbyggerne må øke sin kunnskap og kanskje må vi tenke bredere rundt både samhandling, omsorg, verdighet, politikk, utdanning og infrastruktur. 

Stadig utvikling av velferdsteknologi kan gi bedre livskvalitet, økt trygghet og mindre ensomhet.