Gratulerer med kvinnedagen!

Først ut er Anita Ukkelberg. Anita er leder i LO i Romsdal.

- Hvorfor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?
Å feire kvinnedagen er viktig fordi den markerer kampen for likestilling, rettferdighet og kvinners rettigheter. Det er en dag for å hedre og feire de som har gått foran oss og kjempet for rettigheter vi i dag tar for gitt – som stemmerett, utdanning og arbeidsmuligheter. Samtidig er det en påminnelse om at det fortsatt er mange utfordringer igjen, når det gjelder likelønn, representasjon og muligheter.
 
- Hvorfor tok du på deg ditt første verv i fagbevegelsen? Hva var vervet?
På min arbeidsplass var det ei forventning om at en skulle organisere seg, jeg hadde lite innblikk i dette som fersk i arbeidslivet, men ble raskt opplært av gode kollegaer. Dette førte til at jeg ble nysgjerrig og ønsket å bidra.
Mitt første verv var som styremedlem i klubben.
 
- Hva tror du skal til for at kvinner ønsker å ta ledende verv i fagbevegelsen? Hvorfor gjorde du det?
Usikker på om jeg har fasit for andre, men fasit for meg var at det skulle være ordnede forhold. For at vi kvinner skal ta ledende verv må det være god balanse mellom verv og privatliv, det må være en kultur der kvinner opplever at fagbevegelsen er et sted hvor de blir hørt og respektert, og hvor deres perspektiver og bidrag verdsettes.
 
Jeg hadde ingen planer om å bli leder, men situasjonen i LO i Romsdal gjorde at jeg tok på meg vervet. Nå har jeg hatt rollen i flere år og trives svært godt – utelukkende takket være mitt dyktige styre.

 

Vidare har vi Natalie Stenberg. Natalie er distriktsleiar i El og IT forbundet i Møre og Romsdal. Ho er også forbundstyremedlem i El og IT.

- Kvifor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?

Eg synst det er viktig at vi feira kvinnedagen!
Vi trenger fortsatt å reflektere og anerkjenne kvinners kamp for likestilling og rettigheter i samfunnet. Det er viktig å bevsitgjere at det fortsatt er store forskjeller blant kvinner og menn i Norge. Både på lønn, arbeidstid og bestemmelsesrett på egen kropp.

- Kvifor tok du på deg ditt første verv i fagbevegelsen? Kva var vervet?

Mitt første verv i fagbevegelsen var som medlem i ungdomsutvalget i EL og IT. Eg vart introdusert til fagbevegelsen gjennom eit ungdomskurs, der eg synst det var utrulig spennande å lære om alle rettigheter og plikter vi har i arbeidslivet. Ikkje minst at det var ein stor sosial arena, for å kunne bli kjent med nye mennesker og få kontakter rundt i egen yrkesgruppe.

- Kva trur du skal til for at kvinner ønsker å ta ledende verv i fagbevegelsen? Kvifor gjorde du det?

Eg trur at kvinner generelt bare må få muligheten til å kunne ta litt plass, men ikkje bli pressa inn i det. Eg kjem sjølv fra ein yrkesgruppe der det er få kvinner i forhold til menn. Der ser man viktigheten av at kvinner også blir inkludert inn i styrer og verv som er ledande. Og at man heier fram kvinner som har lyst til å ta plass og gjere ein forskjell! Eg sjølv hadde aldri noken store intensjoner om å havne i ledande verv, men eg hadde mykje folk fra eget distrikt som heia meg fram til der eg er i dag.

 

Neste ut er Torill Brunsvik. Torill er leder for FO Møre og Romsdal.

- Hvorfor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?
Demokrati og menneskerettigheter er umulig uten realisering av kvinners rettigheter mener jeg. Og vi vet jo at likestilling mellom kjønnene tar ekstremt lang tid. I dagens tempo tar det 131 år før man har økonomisk likestilling mellom kjønn, leste jeg nettopp. Og omtrent 300 år før man oppnår juridisk likestilling der kvinner er fullt sosialt og kulturelt likestilt med menn. Derfor er det viktig å bruke 8. mars som den internasjonale kampdagen den er. Hver 8. mars er en kjempegod anledning til å ta pulsen på status for kvinnekampen i verden i dag. Hvor langt har vi kommet? Jeg blir like sint hvert år! Jeg vet at dette tar tid, men jeg blir så provosert og sint når jeg vet at kvinner og jenter i 2025 nektes frihet, utdanning og beskyttelse med største selvfølge. Nei, jeg tenker vi har en plikt som kvinner til å ta denne kampen hver dag, hvert år. Og i alle fall 8. mars.

- Hvorfor tok du på deg ditt første verv i fagbevegelsen? Hva var vervet?
Jeg tror det var fordi jeg ble spurt, rett og slett. Jeg jobbet som barnepleier i bo – og habiliteringstjenesten i Kristiansund kommune og ble spurt om å være plasstillitvalgt for medlemmene der. Da var jeg organisert i Fagforbundet. Og tok vervet. Det var lærerikt, og jeg ble bedre kjent med kommunen både som organisasjon og som arbeidsgiver. Jeg er glad for at jeg sa ja til det første vervet. Det var starten på et liv i fagbevegelsen for meg.
 
- Hva tror du skal til for at kvinner ønsker å ta ledende verv i fagbevegelsen? Hvorfor gjorde du det?
Jeg tror det handler om flere forhold. Det må for det første legges mer til rette for at kvinner kan ta ledende verv. Det er jo fortsatt kvinner som tar mest ansvar for omsorgsarbeidet hjemme for eksempel. Vi trenger tiltak i politikk og lovverk som gjør det lettere for kvinner å ta ledende verv, både i fagbevegelsen og i andre verv. Kjønnskvotering, likelønnstiltak, foreldrepermisjon for menn. Det handler om politisk vilje.
Jeg fortsatte å si ja til verv fordi jeg tidlig forsto at her har man en reell mulighet til å bli hørt og en reell mulighet til å skape endring. Når jeg tok vernepleierutdanning meldte jeg meg inn i FO som i tillegg til å være en fagforening også er et profesjonsforbundet for sosialarbeiderne i Norge. I fylkesledervervet i FO påvirker jeg sosialfagspolitikken direkte og helt konkret. Hver dag. Som profesjonsforbund representerer vi yrkesgrupper med høy kompetanse og spesialisert kunnskap innenfor kritiske samfunnsfunksjoner innenfor helse – og sosialfag. I dialog med sosialarbeiderne ute i kommunene er vi med på å sikre at politiske beslutninger og arbeidsgivernes prioriteringer tar hensyn til faglige standarder og kvalitet i tjenestene. Så svaret på hvorfor ta ledende verv i fagbevegelsen er at man har stor mulighet til å påvirke samfunnet rundt seg. Man kan faktisk bidra til å gjøre verden til et bedre sted for de aller fleste av oss.

 

Elisabeth Kirkholm er leiar for Fagforbundet Helse Sunnmøre og hovudtillitsvalt på Ålesund og Volda Sjukehus. Elisabeth er også ein av LO Møre og Romsdals to delegatar til LO kongressen i mai.

- Kvifor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?
Dette vert sett på som ein av dei viktigaste dagane i året for å feire kvinner sine sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske prestasjonar, auke bevisstgjeringa om kvinner sine rolle, og fremme likestilling mellom kjønn. For meg er det viktig å synleggjere at likestilling har ikkje kome av seg sjølv. Vi har ein lang veg att før vi er likestilt med menn når det gjeld til dømes lønn, heiltidskultur, representasjon i politiske verv og styreverv. Det er berre å brette opp ermane å fortsette det gode arbeidet til ein er i mål.

- Kvifor tok du på deg ditt fyrste verv i fagbevegelsen? Kva var vervet?
Mitt fyrste verv i Fagbevegelsen var styremedlem i FO sin lokale fagforeining i Herøy kommune. Årsaka til eg tok på meg dette vervet var eit felles ynskje om å bevare lokal fagforeining.

- Kva trur du skal til for at kvinner ynskjer å ta leiande verv i fagbevegelsen? Kvifor gjorde du det?
Eg trur mange kvinner ynskjer å ta leiande verv, men slepp ikkje til. Det kan vere lite utskifting i verva i fagbevegelsen, og ein får difor ikkje naudsynt erfaring eller muligheit til å verte valt inn i dei leiande verva. Å ha verv som er forenelig med familieliv trur eg for mange er ein føresetnad for å ta på seg leiande verv.
Største motivasjonen min til å seie ja til leiande verv er å få vere med å byggje opp ei god organisasjon i fagbevegelsen. Eg har ein del erfaring som avdelingsleiar og prosjektleiar som gjer at det å ha leiande verv eller stillingar er noko eg alltid har funne utfordrande og givande. Å lykkast som leiar i endringsarbeid, og bygge ein god organisasjon synest eg er veldig spennande og motiverande.

 

Cecilie Søllesvik er leder av Fellesforbundet avd 065 Nordmøre og Romsdal. Hun sitter også i forbundsstyret i Fellesforbundet.

- Hvorfor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?
Vi er kommet langt vi, men må også anerkjenne at mye arbeid gjenstår for å sikre like rettigheter ute i verden, men også her i Norge. Usikkerhet, kriser og svekkelse av demokratier har skapt store tilbakeslag mot kvinners rettigheter.

I Norge må vi bl.a. jobbe for å få flere kvinner i mannsdominerte yrker og menn inn i kvinnedominerte yrker. Vi må få flere i heltidsstillinger. Vi må få flere jenter og kvinner inn i politikken og flere som tar verv i fagbevegelsen.
 
- Hvorfor tok du på deg ditt første verv i fagbevegelsen? Hva var vervet?
Ble engasjert på arbeidsplassen min i lønns- og arbeidsvilkår spørsmål. Fikk forespørsel av kollegaer om å bli klubbtillitsvalgt første gang i 1996-7.
 
- Hva tror du skal til for at kvinner ønsker å ta ledende verv i fagbevegelsen?
Kanskje ha mer troa på seg selv? Tørre si at de vil ha verv. Tørre si ja når de blir spurt. Tror mange tenker de ikke er bra nok og ikke kan nok, og at de ikke kan fordi de har barn etc.
Vi er akkurat like bra som menn. Menn med lederstillinger har også barn. Så her sitter det kanskje litt mellom øra på oss damer? Vi er bra nok, ingen kan alt. Det vi ikke kan - kan vi lære oss – akkurat slik er det med menn også.
Lederverv kan være tidkrevende, så evt. barn og partner må ta sin del av hverdagen for at det skal gå rundt, men det tenker jeg bare er sundt. Samtidig må en kunne ha ett bra familieliv også, så jeg legger opp til møter på dagtid og unngår helgearbeid så mye som mulig.
- Hvorfor gjorde du det?
Jeg tenkte vel at siden de spurte så hadde de troa på meg og at de så potensiale i meg. Jeg syns fagbevegelsen var veldig spennende og den betydde så mye for mange, så jeg ville gjerne bidra. Aldri angret.

Ble spurt om bli den første lederen på heltid i Fellesforbundet avd 65 som ung, dame og fra havbruk som den gang var en liten bransje. Det var nok litt uvanlig da de fleste lederne i avdelingene i landet var godt voksne menn fra store, tunge bransjer som industri og byggfag.
Har aldri opplevd at jeg ikke er bra nok fordi jeg er kvinne i LO eller Fellesforbundet.

 

Så har vi Marit Selfors Isaksen. Marit er arbeidsutvalgsmedlem i FO og profesjonsrådleder for vernepleiere i FO.

- Hvorfor er det viktig for deg å feire kvinnedagen?
Det er viktig for meg fordi vi fortsatt ser for mange diskriminerende faktorer i hverdagen, på arbeidsplassene og i samfunnet, og vi ser at makten fordeles utrolig ujevnt mellom kvinner og menn både med hensyn til posisjoner, økonomiske verdier og lønn for å nevne noe. I tillegg mener jeg at kvinnedagen er en viktig dag hvor vi må anerkjenne verdien av omsorgsarbeid. Når omsorgsarbeidere, helsepersonell, sosialarbeider og pedagoger bidrar til at barn og unge får en trygg og god oppvekst, gjør at skadde og syke blir friske igjen, og sørger for at de som havner i utenforskap også får en plass i samfunnet - det er verdiskapning det og!
 
- Hvorfor tok du på deg ditt første verv i fagbevegelsen? Hva var vervet?
Jeg tok på meg mitt første verv i fagbevegelsen, i FO, første uken jeg var ute i fast jobb som nyutdannet vernepleier, i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. Jeg ble plasstillitsvalgt. Jeg svarte ja av flere grunner, men først og fremst fordi jeg ble spurt. Jeg hadde nok ikke rukket opp handa selv, men svarte ja fordi Kristin trodde jeg kunne bli en god tillitsvalgt og hun lovet at FO skulle stille opp med de kurs og den veiledningen jeg hadde behov for!
 
- Hva tror du skal til for at kvinner ønsker å ta ledende verv i fagbevegelsen? Hvorfor gjorde du det?
Jeg tror vi kan være flinkere til å heie på hverandre og motivere flere kvinner til å påta seg verv og posisjoner. Vi kan og legge til rette for at erfarne kvinner i verv kan være gode medspillere og mentorer for de nye. Jeg tok på meg verv fordi noen trodde på meg og jeg hadde gått gradene gjennom flere andre verv i organisasjonen, og hadde tro på at jeg kunne bidra til at forbundet utviklet seg og at medlemmenes interesser er det viktigste oppdraget.