LOs konjunkturrapport

LOs konjunkturrapport viser at utviklingen i 2024 er preget av høyt rentenivå og en prisstigning som særlig i de første månedene i år var høyere enn vanlig. Nordmenns privatøkonomi har over tid vært rammet hardt, og det er de unge som rammes hardest.

– Vi vet at over 100 000 unge står utenfor arbeid og utdanning. Mange under 30 år er i dag på arbeidsavklaringspenger. Ledigheten blant unge øker mest, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun peker på at dyrtiden har rammet mange unge på ulikt vis, og tar derfor til orde for en ungdomspakke som treffer bredt. LO-lederens forventninger er klar i forkant statsbudsjettet, som regjeringen legger frem 7. oktober.

– Statsbudsjettet må levere på helse, utdanning og arbeid til unge. Regjeringen er godt i gang med flere tiltak rettet mot unge, men vi kan gjøre mer.  

– Unge bruker en stadig økende andel av sin inntekt eller studielån på bokostnader. Det er krevende for mange å komme inn på boligmarkedet, samtidig som leieprisene har økt kraftig og det er en mangel på studentboliger over hele landet. Vi vet alt dette. Da må vi gjøre mer, sier Hessen Følsvik.

LO er skeptisk til Finanstilsynets forslag om å holde kravet om 15 prosent egenkapital for å kjøpe bolig.

– Boligmarkedet er i dag forbeholdt dem med foreldrebank. Finanstilsynets forslag om å holde på dette kravet slår veldig skjevt og usosialt ut. Dagens utlånsforskrift er ikke bare usosial, men også uten finansiell effekt.

Det er derfor behov for en ungdomspakke som treffer bredt. LO tar til orde for:

- At det settes av nok ressurser og kapasitet for å sikre at ungdomsgarantien i praksis
blir kraftfull. Ungdomsgarantien handler om å sikre en fast veileder, koordinering av
tjenestetilbud og færre brukere per veileder, slik at den enkelte får god og tett nok
oppfølging. Dette er svært gode og målrettede tiltak i dagens økonomiske situasjon.

- Regjeringens varslede satsing på samarbeid rundt den unge mellom NAV, utdannings-og helsesektoren må konkretiseres og følges opp.

- Satse på en mer aktiv arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk for å få flere inkludert
og for å avhjelpe kompetanseubalanse i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak må
styrkes, både kvantitativt og kvalitativt. Det er viktig med utvidet bruk av lønnstilskudd
med tett, individuell oppfølging, kompetanseheving, involvering av tillitsvalgte og med
fast stilling som mål.

- Et eget arbeidsrettet ungdomsprogram med en egen ungdomsytelse som ikke er
basert på medisinske diagnoser, slik at en unngår tendenser til «medikalisering», der
f.eks. mer generelle mestringsproblemer diagnostiseres.

- At det må inngås mer forpliktende avtaler mellom NAV og virksomheter, slik at den
enkelte bruker kan få løfte om fast jobb eller oppfølging fram til fagbrev i den andre
enden.

- At den psykiske helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten må tilføres
mer ressurser. Også arbeidsorienterte lavterskeltilbud i kommunene for unge som
sliter psykisk må bygges ut.

- At behandling med en viss varighet og med kontinuitet må bli en mulighet for flere
unge med psykiske plager og lidelser.

- At unge som trenger bistand til å fullføre videregående opplæring, og de som trenger
mer tid og tett oppfølging, må få det.

- At det må komme en satsning på flere yrkesfagsplasser, og det må unngås at
yrkesfagsplasser legges ned fordi de koster mer enn plasser på studiespesialisering.

- At flere fagskoleplasser må på plass. Fagskoletilbudet svarer raskt på endrede
kompetansebehov i arbeidslivet.

- At det legges til rette for bygging av flere rimelige studentboliger, gjennom statens
tilskuddsordning og åpne for at også ideelle og ikke-kommersielle aktører kan bygge
studentboliger med tilskudd. Det må bygges minst 1500 studentboliger i året-

- Å gjeninnføre tilskudd til utleieboliger i husbanken, slik at kommunene får et
økonomisk handlingsrom til å fremskaffe flere rimelige leiligheter både i kommunal
og privat regi.

- Å legge til rette for alternative boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie, som et
ledd i å øke boligbyggingen.

- Studiefinansieringen må knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden, og økes betydelig fra
dagens nivå på 1,2 G. Stipendandelen må fortsatt ligge på minst 40 prosent.

Mer om LOs konjunkturrapport og forslag til ungdomspakke her (Samfunnsnotat 4/2024) lo-samfunnsnotat-4-2024-konjunkturutsiktene.pdf