Uttalelse: Nytt flertall – nå er det arbeidsfolks tur!

Klimakrisen krever en aktiv politikk for nye jobber og en rettferdig omstilling. Forskjellene øker etter åtte år med høyrepartienes målrettede politikk for skattekutt til de som har mest, og innstramminger for de som trenger bistand fra fellesskapet. I arbeidslivet er det behov for en kraftig opprydding. Og velferdsstaten må styrkes etter at høyrepartiene har drevet fram kutt og privatiseringer. LOs store medlemsdebatt viser et sterkt engasjement blant våre medlemmer for å skape nye jobber, ta tak i økende ulikhet, og for at alle må bidra. LOs representantskap vil oppfordre alle LOs medlemmer til å bruke stemmeretten og bidra til et nytt flertall på Stortinget for en ny politikk og en ny regjering.

Pandemien har ført til dyp krise i mange bransjer og næringer. For LO er ikke koronakrisen over før alle ledige og permitterte er tilbake i jobb. Trygghet for arbeid og inntekt er det viktigste for oss. Regjeringens håndtering har vært altfor svak. De var altfor dårlig forberedt.  Når krisa kom var det fagbevegelsen og opposisjonen som sikret at tiltakene ivaretok også vanlige arbeidsfolk. Vi trenger en regjering som vil gi arbeidstakerne samme trygghet som arbeidsgiverne og kapitalistene. Vi må derfor bruke muligheten til å sikre et økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig arbeidsliv etter krisen.

Både arbeidstakere og virksomheter vil ha bruk for en aktiv stat og en sterk offentlig sektor i gjenreisningsarbeidet. Gjennom snart åtte år har Høyre, Fremskrittspartiet, Krf og Venstre kuttet skattene med mange milliarder, uten målbar effekt på vekst og sysselsetting. Dette er ingen engangsutgift, men en vedvarende svekkelse av fellesskapets inntekter, og et sterkt bidrag til økende forskjeller i samfunnet.

Høyreregjeringens politikk skaper ikke nok arbeidsplasser. Høy sysselsettingsgrad er vår viktigste kilde til verdiskaping, samtidig som det å ha en jobb å gå til er av stor betydning for den enkeltes økonomi og velferd. De siste ti årene har andelen sysselsatte utviklet seg svakere i Norge enn i landene vi sammenligner oss med. På mange andre områder har utviklingen i norsk økonomi gått i feil retning, også før koronakrisen. Produktiviteten øker bare svakt, og faller i viktige sektorer. Antall unge uføre stiger, eksportindustrien sliter og handelsoverskuddet synker.

LO mener at vi må utnytte våre energiressurser og andre nasjonale fortrinn til å skape framtidsrettede jobber. Norge har gode forutsetninger til å gå foran i omstillingen til et lavutslippssamfunn. En slik omlegging er nødvendig for å kutte utslipp og oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Vår kapitalrikdom må benyttes strategisk for å støtte ny industriutvikling og det må føres en målretta næringspolitikk som sikrer både mer investeringer og mer forskning. ABE-kutt, sentralisering, privatisering og konkurranseutsetting har svekket staten og virksomheter med offentlig tilknytning sin evne til å beskytte innbyggerne ved alvorlige hendelser. Samfunnssikkerhet og beredskap må være det offentlige sitt ansvar. Dette ansvaret må styrkes, samt samordningen og samarbeidet mellom offentlige etater og andre virksomheter. Et sterkt offentlig eierskap med politisk styring og kontroll over naturressurser, infrastruktur og viktige selskaper må opprettholdes.

Vår tilgang på store mengder fornybar kraft gir store muligheter for en rask og omfattende elektrifisering av samfunnet. Samtidig må det etableres nye virksomheter og nye arbeidsplasser og eksisterende industri må sikres tilstrekkelig kraft til å legge om til utslippsfri produksjon. For å må disse målene må det bygges ut mer fornybar kraft og tilhørende infrastruktur. 

For at en slik omfattende omstilling skal få den nødvendige støtte i befolkningen må den være rettferdig. Ingen skal omstilles til arbeidsløshet eller løsarbeid. 

Modellen med offentlig eierskap til utnyttelse av naturressurser, infrastruktur og viktige selskaper, slik vi har til vannkraften har vist seg vellykket og bør utvides til andre områder som vindkraft. 

LO vil også være pådriver for nødvendige arbeidsmarkeds- og sosialpolitiske virkemidler overfor de som står utenfor jobb, i kortere eller lengre tid. Med blant annet inntektssikring, kompetanseheving, rehabilitering og attføring. Slik vil vi bidra til å bremse ulikheten i samfunnet, og få samfunnet som helhet ut av pandemien uten at vi etterlater oss mange marginaliserte og overlatt til seg selv.

En ny regjering må sikre tryggheten i arbeidslivet og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping med kraftige tiltak. De useriøse og kriminelle aktørene tjener gode penger i Norge. Arbeidslivskriminaliteten er en alvorlig trussel mot velferdssamfunnet.

Koronakrisen har ført til at ansvarlige aktører blir presset ut på bekostning av kyniske og sosialt uansvarlige aktører. LO krever at det settes inn tiltak slik at det blir de ansvarlige aktørene som står igjen som vinnere etter krisen.  

Det offentlige anskaffer for over 500 milliarder årlig og må gå foran med et godt eksempel. Vi må ansvarliggjøre innkjøperne. Regionale anskaffelsesmodeller som Skiens-, Oslo- og Viken-modellen setter tydelige og virkningsfulle krav. Vi trenger en nasjonal modell med det beste fra disse modellene. Lista må ligge høyt i hele landet.

Det tverretatlige samarbeidet gjennom A-krim sentrene er viktig for et seriøst arbeidsliv. Ressursene som brukes står ikke i forhold til den samfunnsundergravende kriminaliteten vi ser. For å lykkes i kampen må Arbeidstilsynet, samarbeidende etater og statlige kontroll- og tilsynsorganer kunne dele informasjon og de må tilføres riktig kompetanse, nødvendige hjemler og nok ressurser.

Faste ansettelser må styrkes som grunnregelen i norsk arbeidsliv. Det betyr at innleie må reduseres og reguleres strengere. LO mener kampen mot løsarbeidersamfunnet er avgjørende for å hindre at den norske arbeidslivsmodellen forvitrer. Innleie fra bemanningsforetak må forbys når viktige samfunnshensyn tilsier det. Den generelle adgangen til midlertidige ansettelser må fjernes slik at stillingsvernet blir reelt. Heltid må styrkes i både offentlig og privat virksomhet og arbeidsgiver må få ansvaret med å planlegge med heltidsstillinger. Tjenestemannsretten må sikre de statlige ansattes rettssikkerhet.

Arbeiderbevegelsen har drevet fram vernelover for arbeidslivet, som arbeidsmiljøloven, skipsarbeidsloven og statsansatteloven. Utviklingen med stadig flere atypiske tilsettingsformer, kreative virksomhetsorganiseringer og hyppige anbudsrunder viser et behov for endringer i disse lovene. Arbeidstakere skal behandles og beskyttes som arbeidstakere. Arbeidstakerbegrepet må klargjøres, og muligheten for å feilaktig framstille arbeidstakere som selvstendige eller oppdragstakere må lukkes.

Arbeidsgiveransvaret må i størst mulig grad legges dit de reelle beslutningene blir truffet og den økonomiske interessen ligger. Arbeidsgiverbegrepet må utvides slik at muligheten for å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret stoppes.

Norge har behov for flere fagarbeidere i årene som kommer. En ny regjering må sørge for at ungdom som velger yrkesfag også får fullføre utdanningen med å gå læretida i bedrift etter VG 2. En ny regjering må arbeide for at behovet for læreplasser blir dekket.

Gjennom de siste åtte årene har vi flere ganger opplevd at kvinners rettigheter har blitt brukt som forhandlingskort i politiske spill mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Krf og Venstre. LOs medlemmer trenger en aktiv likestillingspolitikk som sikrer kvinners kontroll over egen kropp, styrker kvinners stilling i arbeidslivet, og en familiepolitikk som legger til rette for kvinners yrkesdeltakelse og muligheter for å forsørge seg selv og sine barn. Vi kan ikke akseptere at altfor mange kvinner er lavtlønte, har de tyngste jobbene og ikke får jobbe heltid. Det er urettferdig, usosialt og øker forskjellene. Det er en politisk oppgave å gjøre noe med det.

En ny regjering må derfor sørge for å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven, stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre behovet for en deltidsstilling og opprette en statlig heltidspott, som skal gå til ulike forsøk med heltid.

Høyreregjeringen fremmer en politikk der offentlige velferdstjenester som helse, sosial, omsorg og skole, skal driftes på samme premisser som kommersielle tjenester. De har bevisst jobbet for en markedsstyrt offentlig sektor som organiseres mer etter ønske om fortjeneste enn kvalitet, der kommersielle investorer skal hente ut overskudd. Arbeid til alle og en sterk offentlig sektor med universelle velferdstjenester er det beste virkemiddelet mot fattigdom og skjevfordeling. Tjenestenes universelle karakter er også viktig for oppslutningen om fellesskapsløsninger. Når offentlig sektor selv driver velferdstjenester, gir det økt mulighet til å sikre kvalitet, kontinuitet og sikkerhet. I årene fremover er det viktig å sikre en fortsatt sterk offentlig sektor i hele landet, som løser samfunnsutfordringene på en god måte og der fellesskapets ressurser kommer fellesskapet til gode. Statlige virksomheter har under Høyreregjeringen fått årlige blinde kutt i driftsbudsjettene. LO mener at disse kuttene må opphøre og virksomhetene må styrkes.

En ny regjering må også bety en ny og offensiv boligpolitikk, som øker boligbyggingen og blant annet styrker startlånordningen, slik at flere unge og førstegangskjøpere kan få startlån i Husbanken.   

LO mener at det er helt nødvendig at en ny regjering styrker økonomien til sykehusene våre. LO vil øke rammefinansieringen for sykehusene, og fjerne innsatsstyrt finansiering i fødetilbudet og i psykisk helsevern og rus. Samtidig må den regionale og lokale forankringen og medvirkningen styrkes, blant annet gjennom at det oppnevnes lokale folkevalgte til styrene.

LO vil være pådrivere for at en ny regjering gjennomfører en tillitsreform i offentlig sektor som handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gjøre en god jobb, og om reell medbestemmelse over egen arbeidshverdag.

Én million arbeidstakere venter fortsatt på tjenestepensjon fra første krone. Høyrepartiene har igjen skjøvet dette foran seg, og arbeidstakerne taper pensjonsinntekt for hver dag som går. En ny regjering må sørge for at tjenestepensjon fra første krone innføres fra 1.1.2022. LO trenger også en ny regjering for å få drahjelp til å finansiere, fornye, forbedre og tette hullene i dagens AFP-ordning, og lage en mer rettferdig og forutsigbar avtalefestet pensjon. De med de laveste pensjonene må også få et løft. En ny regjering må også sette i gang et arbeid med sikte på å rette opp de mest usosiale virkningene av dagens pensjonssystem, særlig når det gjelder sliterne i arbeidslivet.

LO er opptatt av at vi tar hele landet i bruk. Høyreregjeringen sentraliserer og selger Norge. Sammen med en rekke kutt og en sentraliserende distriktspolitikk, fiskeri- og landbrukspolitikk, svekker det distriktene. Det er viktig med en landbrukspolitikk og sjømatpolitikk som øker norsk matproduksjon basert på norske ressurser over hele landet og som styrker vår selvforsyningsgrad. Politikken må også sikre økt bearbeiding og dermed økt verdiskaping.

Mange kommuner har ikke ressurser til å gi innbyggerne det tilbudet de trenger, blant annet en bedre skole og tryggere eldreomsorg. Velferdsstatens tjenester og ytelser skal være verdige og forsvarlige, til å leve av og forebygge utvikling av vedvarende lavinntekt og utenforskap. Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig, og kommunene må settes i stand til å bli en motor i jobbskapingen etter koronakrisen, også ved å dra i gang etterspørselen i privat sektor.

LOs handlingsprogram slår fast at EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige europapolitikk. En ny regjering må føre en langt mer aktiv europapolitikk, der man bruker handlingsrommet i EØS-avtalen både for å påvirke utformingen av nytt regelverk og ved gjennomføring i norsk rett, i tett dialog med arbeidslivets parter. Det bør rettes skarpere søkelys mot hvordan norske myndigheter evner å påvirke utformingen av EUs regelverk og direktiver, og ikke minst hvordan vi innfører og praktiserer dette regelverket. Vi krever en europapolitikk som har som mål å sikre både den beste markedsadgangen til Europa og det beste arbeidslivet i Europa.

Reservasjonsmuligheten må brukes når EU-direktiver innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger. LO forventer at en ny regjering utreder politiske, økonomiske, sosiale og avtalemessige konsekvenser av Storbritannias utmelding av EØS-avtalen.

Konklusjon/bevilgninger

LO er landets ledende og dominerende arbeidstakerorganisasjon med 970 000 medlemmer. Vi er en åpen og demokratisk organisasjon som ønsker å påvirke samfunnsutviklingen i tråd med medlemmenes interesser og vedtak. Det skjer overfor myndighetene, arbeidsgiverne og alle de politiske partier. Det formelle fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet er en forutsetning for arbeiderbevegelsens styrke, og har bidratt til å bane veien for vesentlige velferdsreformer. LO må fortsatt samarbeide med Arbeiderpartiet om å styrke det fagligpolitiske samarbeidet på lokalt plan.

LOs oppgave i valgkampen er å synliggjøre forskjellene mellom de politiske partiene og hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil få for arbeidstakerne. LO vil kjempe for en samfunnsutvikling som styrker fellesskapet, og for økonomisk og sosial trygghet og arbeid til alle. LOs representantskap 6. mai slår derfor fast at landets fagorganiserte er best tjent med et nytt flertall, og en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet.

LO kan støtte og samarbeide med partier som stiller seg bak våre mål, og som bygger på det parlamentariske demokratiet som styringsform, anerkjenner den viktige jobben som gjøres av våre tillitsvalgte på alle nivå, og den sentrale rollen det norske tre-partsamarbeidet har.

På denne bakgrunn bevilger LOs representantskap 15 millioner kroner til Arbeiderpartiet og 5 millioner kroner til Sosialistisk Venstreparti og 3 millioner kroner til Senterpartiets valgkamp.

Fagligpolitisk uttalelse vedtatt av LOs representantskap 6. mai 2021.