Brussel er utsatt for mye, men tre toppmøter på en dag tar kaka. Først et NATO-toppmøte med president Joe Biden som ledestjerne og den britiske statsminister Boris Johnson i toppform.. Deretter et G7 toppmøte (de sju viktigste økonomiene) hvor Biden spiller den samme rollen, og hvor Boris Johnson også får lov til å delta. Torsdagen avsluttes med et EU-toppmøte hvor det er den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske kansler Olaf Scholz får spille ut sine roller.
Rent logistikkmessig har det vært et tilnærmet helvete med blålysbiler, blålysmotorsykler med
politihelikopter i lufta, stengte gater og stengte vegtunneler og omdirigerte bussruter.
Den jevne Brusselboer har vendt seg til det meste, men dette er overdose som ikke minst drenerer budsjettene både til det lokale og det nasjonale politiet.
Og hva kom ut av det og var det verdt det, kan man spørre seg om i kveld når alt dette er over, - for denne gang.
Gitt at situasjonen med krigen i Ukraina en av de alvorligste politiske og økonomiske krisene i etterkrigstiden for Vesten var det temaet på alle tre møtene. Ingen av dagens ledere har krigserfaring og selv deres minner fra den kalde krigen har begynt å blekne.
Hva gjør Vesten for å hjelpe seg selv og stoppe Putins krig uten selv å bli direkte involvert utover økonomisk hjelp av ymse slag og leveranser av "lavterskelvåpen"?
Det mest påtrengende i selvhjelpsprosjektet er hvordan sikre nok energi til høsten og vinteren når temperaturen på nytt vil falle. Hvordan i mellomtiden sikre nok energi til å skaffe lys og varme i noen sommermåneder. Svarene kom først på EU-toppmøtets siste dag fredag 25. mars og svaret er ikke flere sanksjoner i denne omgang.
Ukrainas president, Volodymyr Zelensky, hadde en pessimistisk tilnærming til resultatet. Han sa før toppmøtene "at det avslører hvem som er en venn, hvem som er en partner og hvem som sviker oss for penger".
Han gjentok ikke det direkte i sin tale til NATO og EU-toppmøtet, men listet opp hvor han mente å ha de enkelte landene. Ungarn ble hengt ut som Putinvenn, mens de øvrige fikk varierende karakterer.
I konklusjonene fra toppmøtet kan man mer enn ane ulike meninger, men siden EUs 27 land heretter skal framstå som samlet har de blitt enige om å holde sammen.
G7 og EU møtet endte med ingen nye anbefalinger av nye sanksjoner mot Russland, derimot en oppfordring til å innskjerpe de eksisterende. Det er energiavhengigheten som holder igjen og frykten for russiske mottiltak.
De landene som ivrer mest, er de som har felles grense til Russland, mens de energiavhengige som Tyskland vil vente. Man snakker om «sanksjonstretthet.
Men første og sist er det energiprisen som bekymrer for statslederne. Både den som rammer den enkelte velger og innbygger, men ikke minst problemene som industrien møter.
Flere land har gått inn for å gi lettelser i skatter og avgifter. Både Tyskland og Storbritannia har gitt ca 3000 kroner til alle innbyggere og lettelser i bensin og dieselavgift.
Mere vil komme også for industrien, men her kan det bli spørsmål om illojal konkurranse landene imellom, noe EU ikke setter pris på.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post