Danskene kalles igjen til folkeavstemning om et EU-spørsmål den 1. juni. Den forrige var i 2015 og handlet om den danske kronen skulle abdisere til fordel for €uro. Det ble et klart nei. Denne gangen kan det bli et klart ja. Men hva dreier dette seg om? Er ikke Danmark medlem av EU og hva er det de da skal stemme over?
Vi må spole helt tilbake til 1991 da byen Maastricht i Nederland var stedet hvor EU, den Europeiske Unionen erstattet de europeiske fellesskaper, EF. Den nye traktaten fikk navnet etter byen og skulle ut til folkeavstemning i de da 12 EF-landene. Det danske nei (50,7%) 2. juni 1092 kom som et sjokk på de andre EF-landene. Men som det ofte skjer når et lite EF-land sier nei, får det en ny sjanse til slik at de kan stemme riktig. Men da måtte de stemme over noe annet. Et toppmøte i Skottland hamret ut det som ble hetende de fire danske forbehold. Det dreide seg om europeisk statsborgerskap, om forsvars- og sikkerhetspolitikk, om en del juridiske og rettslige politikkområder og ikke minst nei til en felles valuta.
Et nytt forsøk ble gjort og den 18. mai 1993 fikk de stemme over ja til den nye traktaten, men med fire forhold. Siden har forbeholdene av og til vært nyttig for en regjering som kunne avvise ting, av og til en ulempe når de selv ønsket å delta.
Den danske kronen er bastet og bundet til €uro, men likevel hadde de en folkeavstemning som dette i 2015 hvor det ble et fortsatt nei.
Nå er låten blitt en annen etter Russlands brutale invasjon av Ukraina. Mens søndag 27. februar avsluttet Tysklands "pasifistiske linje" ble søndag 6. mars dagen da Danmark bestemte seg for å komme seg lenger inn i EUs forsvars- og sikkerhetsarbeid. Men først skal folket spørres.
De fem "gamle partienes" ledere samlet seg søndag ettermiddag for lage en bred forståelse av hva dansk forsvarspolitikk skal gå ut på. I likhet med Tyskland vil de øke sitt forsvarsbudsjett til 2 prosent av bruttonasjonalbudsjett. Det betyr 18 milliarder kroner årlig for Danmark. I tillegg har regjeringen, før dette skjedde, drøftet en endring av sin basepolitikk i retning av hva Norge er i ferd med å gjøre som innebærer flere amerikanske soldater tilstede i lengre tid.
Det er sosialdemokratene sammen med Sosialistisk Venstreparti som står bak sammen med partiet Venstre, de Konservative og det Radikale Venstre. Enhetslisten (Rødt) var ikke invitert sammen med flere nystiftede borgerlige partier i Folketinget.
Dansk Folkeparti sammen med Nye Borgerlige vil beholde forbeholdet. Dansk Folkeparti er jo mot hele EU så det er kanskje ikke så rart at de ikke støtter dette.
Uansett blir det en slag ny EU-debatt i Danmark fram til sommeren. I Finland og Sverige er det NATO som har kommet på dagsorden hvor det i Finland er en kampanje på gang for en folkeavstemning om NATO-medlemskap. Hverken Sverige eller Finland har noen slike forbehold,
Om ikke Russland har oppnådd det de trodde i Ukraina har de i alle fall oppnådd flere ting som for to uker siden var å anse som umulig i vest. EU ble samlet, og Norden kan bli samlet i NATO.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post