EU, i likhet med Norge, opplever en økende mangel på arbeidskraft etter at korona-perioden anses som over. Det er nytt og uvant i EU-sammenheng siden høy arbeidsledighet har vært problemet mer eller mindre hele tiden siden oljesjokkene på 1970-tallet.
Forklaringene på misforholdet mellom ledige hender og ledige jobber forklares på ulike måter. Et er en synkende og aldrende befolkning.
I de bransjer som ble hardest rammet av korona, slik som hotell-, restaurant- og flybransjen, ble tusenvis av folk sagt opp. Mange av disse har funnet seg andre og delvis bedre betalte jobber og med en mer fast og forutsigbar arbeidstid. Disse vil ikke tilbake til de gamle jobbene.
Samtidig framstår mange av de ledige jobbene som lite attraktive for mange. I den sammenheng kan et nytt direktiv om minstelønn i EU kanskje spille en rolle. Det tar sikte på å heve lønnsnivået gjennom et lovverk som skal sikre et minstenivå på lønningene. Det kan skje enten gjennom lover eller tariffavtaler.
Til tross for edle hensikter har fagbevegelsen i EU-landene Danmark og Sverige kjempet innbitt i mot fordi de mener at det ikke skal lovreguleres. Danmark mener det strider mot EUs grunnlov eller traktat. Det er det arbeidslivets parter som har ansvar for. Direktivet er nå nesten endelig vedtatt og da starter en ny vanskelig prosess hvordan dette skal praktiseres.
Sverige har ikke til hensikt å forhaste seg i å innføre direktivet. Det lukter utredning lang veg.
Den norske regjeringen anser at direktivet ikke skal inn i EØS-avtalen.
Alt dette og mye mer kan du lese om i den såkalte halvårsrapporten fra arbeidsråd ved den norske EU-delegasjonen Kristin Jullum Hagen. Her.
og her.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post