12. desember vedtok arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet sin forhandlingsposisjon for plattformarbeiderdirektivet. Parlamentets posisjon legger til grunn stor grad av nasjonalt handlingsrom og kan dermed bidra til fleksibilitet i hvordan direktivet iverksettes på nasjonalt plan.
Det var stort flertall for forhandlingsposisjonen, men et noe redusert flertall for å inngå i trilogforhandlinger. Rapportøren har dermed fått den nødvendige fullmakten av komiteen til å delta i trilogforhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Det har vært noe usikkerhet knyttet til om posisjonen ville få flertall da en del fra sentrum-høyresiden (EPP og Renew Europe) har jobbet iherdig for å svekke direktivet. Noe mange anser som et resultat av kraftig og til dels effektiv lobbyvirksomhet gjennom flere år fra en del av de store aktørene i plattformøkonomien.
Forhandlingsresultatet vil uansett måtte behandles i plenum i parlamentet når trilogforhandlingene har kommet til enighet om en direktivtekst.
Europaparlamentets forhandlingsposisjon finner du her.
Europaparlamentets posisjon avgrenser direktivet til å gjelde kun plattformøkonomien. Rapportøren ønsket at direktivet skulle ha et bredere nedslagsfelt i arbeidslivet da problematikken rundt hvem som er ansatte og hvem som er selvstendignæringsdrivende ikke er avgrenset til plattformøkonomien. Dette var det ikke flertall for i komiteen.
I artikkel 2.1.2 foreslår Europaparlamentet følgende definisjon av plattformarbeid: Platform work’ means any work organised through a digital labour platform and performed in the Union by an individual, irrespective of whether a contractual relationship exists between the individual and the recipient of the service.
Det betyr ikke at EU-domstolen på et senere tidspunkt ikke kan lene seg på de bestemmelsene som handler om nettopp arbeidstakerbegrepet i saker som gjelder andre områder av arbeidslivet.
Parlamentet foreslår også en presumpsjonsregel som kan iverksettes av enten arbeidstaker, fagorganisasjon eller nasjonale myndigheter når de mener det er hensiktsmessig. Arbeidsgiver kan bestride presumpsjonen av ansettelse, men har bevisbyrden for om det foreligger et arbeidsforhold eller om personen genuint er selvstendig næringsdrivende.
Artikkel 4.1 i direktivet tar for seg presumpsjonsregelen og er formulert slik: Where competent authorities and bodies, including those responsible for registering administrative procedures, consider that a person performing platform work might be wrongly classified, they shall apply the presumption. Where a person performing platform work or a trade union acting on behalf or in support of several persons performing platform work, in accordance with national law or practice, dispute their classification in an administrative or legal proceeding, the presumption shall be applied.
Det som er gjort i tillegg er at listen med kriterier er fjernet i sin helhet fra artikkelen i direktivet og heller lagt inn som veiledende elementer for nasjonale myndigheter (og EU-domstolen) i fortalen til direktivet. Dermed er det ingen kriterier som må oppfylles for iverksetting av presumpsjonsregelen. Parlamentets forslag til vurderingselementer finner du i punkt 25 i fortalen til forhandlingsposisjonen for direktivet (lenket til ovenfor).
Dette er kun Europaparlamentets posisjon og de er avhengige av at medlemslandene i Rådet kommer til enighet om sin posisjon før det kan inngås trilogforhandlinger. Og i Rådet har medlemslandene ikke kommet til enighet ennå. Det tsjekkiske formannskapet har fremmet flere forslag til endringer av presumpsjonsregelen hvor de har tatt utgangspunkt i kommisjonens forslag til direktiv.
Utgangspunktet til kommisjonen var at presumpsjon av ansettelse måtte innebære oppfyllelse av to av fem foreslåtte kriterier (disse finner du i lenken i forrige avsnitt). Formannskapets forslag utvidet dette til tre av fem kriterier. Noe som antagelig vil gjøre det vanskeligere å bli anerkjent som arbeidstaker. Endringsforslagene til formannskapet har blitt sterkt kritisert av fagbevegelsen. Det er et blokkerende mindretall i Rådet som har stoppet forslagene hver gang. Disse landene er mer på linje med hva som er gjort i parlamentet. Nå tar Sverige over formannskapet og de vil måtte ta på seg forhandlerrollen for å finne frem til et flertall til tross for liten begeistring for direktivet fra svensk hold.
Det er positivt at Europaparlamentet har lagt til grunn stor grad av nasjonalt handlingsrom. Dette vil nok kunne støttes av medlemslandene i Rådet som ofte også ønsker større nasjonalt handlingsrom i mange saker.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post