Direktivet om en europeisk minstelønn er kommet til vegs ende i den omstendelige vedtaksprosessen som endte i et stort flertall i plenumsforsamlingen i Europaparlamentet. Deretter strødde EUs finansministere sand på vedtaket. Nå gjenstår kun iverksetting nasjonalt (implementering) eller er det mer?
Dansk fagbevegelse, som nå er i samlet i organisasjonen Fagbevægelsens Hovedorganisation, ber den danske regjeringen om å bringe hele direktivet inn for EU-domstolen i Luxembourg. Påstand: EU har ikke kompetanse (fullmakt) til å lovregulere i spørsmål som har med lønn å gjøre (eller streik og lockout).
Mette Fredriksen-regjeringen er ikke så lysten på å få en endelig avgjørelse i domstolen og vegrer seg for å støtte et slikt krav. Selv om de mener at direktivet er feilaktig og vil skade den danske arbeidslivsmodellen. Nå er det skrevet ut nyvalg 1. november så hvilken regjering som sitter etter det, vet man ikke.
Men uansett mener den sittende danske arbeidsminister Peter Hummelgaard at han ikke vil brenne av en masse krutt i en sak som ikke har bedret Sør-Europas syn på de to nordiske EU-landene Danmark og Sverige. Det kan komme tider hvor Danmark trenger EUs støtte og sympati i andre spørsmål og som anses som viktigere. Da vil man helst ikke ha "overtrekk" på sympatikontoen.
I Sverige tenker man ikke i de baner. Der derimot ser det ut som man skal lene seg langt tilbake, legge begge armer i kors over brystet og ikke forhaste seg med å iverksette direktivet. Kanskje man skal lage en liten utredning først, en øvelse som Sverige er ekstremt konkurransedyktig i. Etter det vil man vurdere på hvilken måte man kan tilpasse direktivet (les: omgå) til den svenske arbeidslivsmodellen. Deretter vil man vente å se på om EU-kommisjonen vil foreta seg noe for å påse at direktivet er iverksatt på riktig måte. Det kan ta laaang tid å komme dit.
Nå har Sverige fått ny regjering som uansett ikke vil prioritere denne saken hvor både arbeidsgiverne og fagbevegelsen er mot hele direktivet. Les mer.
les mer her.