Norden opplever i disse dager et sikkerhetspolitisk jordskjelv, ikke minst fordi både Finland og Sverige har sendt av gårde i lynfart en søknad om medlemskap i NATO. Men det er politiske rystelser i "lille" Danmark også.
-Vi skal ikke lenger ut av EU, men endre det fra innsiden. Vi skal ikke lenger ut av NATO før det finnes et godt alternativ, sier Enhedslisten, partiet som står lengst til venstre i dansk politikk.
Det er intet mindre enn et politisk jordskjelv i Danmark, men som ikke slår ut på Richters skala i Norge.
Mens "alle" er opptatt av Finlands og Sverige oppsiktsvekkende kuvending ved at de søker om å bli opptatt i NATO, skjer det en ikke mindre oppsiktsvekkende kuvending i det danske partiet Enhedslisten. De står vel nærmest partiet Rødt i Norge og la politikken sin intet mindre enn 80 grader om på deres landsmøte sist søndag.
Tidligere har Sosialistisk Folkeparti oppgitt sin politiske motstand mot et dansk EU-medlemskap slik at det er kun det innvandringsfiendtlig Dansk Folkeparti som står alene igjen på "valen" mot dansk EU-medlemskap.
Og hvem kan man legge skylden på for dette? I hovedsak Vladimir Putin og hans "spesielle militæroperasjon" i Ukraina som ikke har gått slik som planlagt, ikke militært og slettes ikke politisk i forhold til sine naboland Finland og Sverige. Det er lenge siden Helsinki spurte Moskva om lov til å gjøre det de vil. Nå er de trygt integrert i EU og det neste blir altså NATO.
I Danmark derimot ga ikke flertallet for EU-medlemskap i 1973 noen endelig politisk avklaring. Et flertall sa ja, men et stort mindretall mente noe annet og det fortsatte de å mene i mange år. Ikke minst innen dansk fagbevegelse hvor motstanden var innbitt i en rekke forbund, særlig for de ufaglærte, mens Dansk Metalarbejderforbund var en av de få som var positive. Deres internasjonale sekretær sa en gang at helst burde man sitte ved trykkerimaskinen i Brussel når EU-direktivene rullet ut. Det var ingen grunn til å vente på at Folketinget fikk de til behandling.
Men det ble det ikke snakket høyt om.
Dansk LO opprettet først sitt egne Brusselkontor på 1990-tallet lenge etter at både svensk og norsk LO var på plass.
Men selv om også venstrepartiene aksepter EU-medlemskap betyr ikke det at all motstandskraft er oppgitt.
Den 9. mai ble en lang rapport lagt fram i Strasbourg om "EUs framtid". Den inneholder intet mindre enn 49 konkrete forslag til hva EU bør gjøre i årene framover for både bli mer effektiv, men også komme "tettere på befolkningen". To av de mest vidtgående forslag er å fjerne kravet om enstemmighet på enda flere områder enn i dag, blant annet i utenrikspolitikken. Det andre er forslaget om et konvent (konferanse) som skal forberede nye endringer i traktaten. Neppe forslag som folk flest brenner for sånn i det daglige.
Forslagene møter motstand fra de små landenes side inkludert Danmark, Finland og Sverige samt 10 andre små land deriblant de fleste fra det gamle "Øst-Europa".
Men de store landene er positive, de som var med fra starten Frankrike, Tyskland og Italia samt Spania som kom med i 1986. Dermed kan de bli en kamp mellom de store mot de små. De store ladene har flere stemmer enn de mindre land og kan derfor med flertallsbestemmelser stemme ned de små landene også fordi folketallet skal telles med.
Så selv om noe endrer seg, er det fortsatt kamparenaer tilbake i EU-landet siden 1973, Danmark. Spørsmålet er om en slik tenkt framtid kan virke inn på hva danskene stemme den 1. juni. Da skal de si ja eller nei til den danske forsvarsforhold som de har hatt siden 1994. Det har de brukt 235 ganger for ikke å ta del i EUs økende forsvarspolitiske samarbeid.
Sier de ja har Danmark gjort en sikkerhetspolitisk omdreining siden 24. februar og Ukraina-invasjonen.