Den 28. februar søkte President Volodymyr Zelenskiy i Ukraina via fjernsynsskjerm om at landet skulle kunne bli medlem av EU i følge en egen "hurtigløsning". Klokken 03 natt til 11. mars fikk han svaret av den franske president Emmanuel Macron: Non. Så tilføyde han: Ikke nå.
Zelensiy møtte en positiv holdning til et hurtigløp i Europakommisjonen og det samme i Europaparlamentet. Men før det grep presidenten i det europeiske råd Charles Michel inn og slo fast at det er regjeringene (Rådet) som avgjør opptak av nye medlemmer og ikke EU-kommisjonen. Den skal kun forhandle vilkårene på vegne av Rådet før det sier ja eller nei til medlemskap. Toppmøtet til EU i Versailles sa i natt nei, ikke nå.
Å bli medlem av EU er ikke gjort i en håndvending, Tyrkia har stått på en venteliste i over 20 år og er lenger vekk enn aldri før. Selv EFTA-land som Norge, Finland og Sverige brukte flere år på en samlet forhandling om EØS-medlemskap før de startet med EU-medlemstatsforhandlinger.
Det er mange krav som stilles for i det hele tatt å komme i betraktning. Det er markedsøkonomi, frie valg, lav korrupsjon, uavhengige domstoler og presse samt en del andre vilkår.
Kort sagt oppfyller Ukraina ikke mange av disse, men sympatien for et angrepet land er stor og flyktningestrømmen bløtgjør ellers ofte hardhudede EU-politikere og byråkrater.
Det EU nå gjør er å si at Ukraina kan bli medlem, gjennom en form for partnerskap, men så lenge krig varer er det ikke mulig. Dernest må man få en avklaring av hva som utgjør landet Ukraina og hva med utbryterdelene?
Da Polen, Baltikum og Tsjekkoslovakia kom med i 2004 gikk det heller ikke fort. Det var lettere å bli med i NATO så der slapp de inn først og fikk den sikkerhetsgarantien de aller mest ønsket. NATO hadde i sin diktaturlandet Portugal som medlem og et Hellas i en periode ble styrt av oberster, så dette med demokratiske rettigheter var intet plagsomt krav.
I oppløpet til EU-medlemskap måtte de bevise at de var "verdige som medlemmer" før de slapp inn. At flere av disse landene etter medlemskapet var et faktum har begynt å slakke av kravene, er et problem EU ikke kunne gjøre noe med da, og i liten grad i dag.
I Ukrainas tilfelle ser et reelt medlemskap ut som et Soria-Moria slott langt borte i det fjerne. Et hurtigspor har kun skjedd én gang i historien. Det var da Tyskland ble samlet og DDR, Die Deutsche Demokratische Republik ble en del av EU som en ny del av Tyskland. Mange mente at det lignet på et "anschluss" som var det som var benevnelsen da Hitler-Tyskland tok for seg Sudetenland, en del av Tsjekkoslovakia, uten å spørre noen.
For Putin og hans gjeng vil EU-medlemskap å være som en rød klut for øynene. Som tankespinn kan man muligens si at Ukraina sier fra seg muligheten av å bli NATO-medlem mot å få løfte om en gang å bli EU-medlem.
Men på det tidspunkt vil presidenten i Russland ikke hete Vladimir Putin. Les mer.