Koronaviruset angriper alle også EU og dets politikk. Hva skjer med de ambisiøse planene som EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen risset oppom et grønt EU-a green deal? Robert Hansen oppdaterer.
EU-kommisjonen la 04. mars 2020 frem forslag til klimalov. Loven, som i praksis er en forordning/regulering, skal lovfeste målet om klimanøytralitet innen 2050, fastsatt i EUs grønne avtale. Loven skal bidra til at EU samlet sett skal nå målet om klimanøytralitet. Dette skal gjøres gjennom kutt i utslipp, grønne investeringer og beskyttelse av miljøet. Med andre ord skal alle kommende EU-tiltak være i tråd med målsettingen i klimaloven.
Klimaloven skal bidra til langsiktige strategier som bidrar til klimanøytralitet innenfor alle politikkområder på en sosialt rettferdig og kostnadseffektiv måte, utvikle kontrollfunksjoner og bidra til ytterligere tiltak om nødvendig, sikre forutsigbarhet for investeringer og økonomiske aktører og sikre at overgangen til klimanøytralitet forblir irreversibel.
Nærmere om klimalovens virkemidler
Klimaloven gjør målet om klimanøytralitet innen 2050 juridisk bindende. EU og medlemslandene blir dermed bundet til å gjennomføre nødvendige tiltak, men også med fokus på rettferdighet og solidaritet mellom medlemslandene.
Et virkemiddel er innføring av kontroll og rapporteringsmekanismer. Dette skal gjøres innenfor eksisterende mekanismer som nasjonale energi og klimaplaner og rapporter til EUs miljøbyrå. Fremdriften skal evalueres hvert femte år i tråd med Paris-avtalen. Norge rapporterer allerede i dag til ESA basert på nasjonale energi og klimaplaner.
EU-kommisjonen vil gjennomføre en omfattende konsekvensanalyse og basert på denne foreslå eventuelle endringer knyttet til målsettingene for perioden frem til 2030. Dette kan også bli en del av klimaloven på et senere tidspunkt. EU-kommisjonen vil i tillegg innen juni 2021 revurdere alle relevante virkemidler for å oppnå eventuelle nye målsettinger innen 2030. Kommisjonen foreslår nå å vedta målsettingene for perioden 2030-2050. Dette for å gi nødvendig åpenhet og forutsigbarhet.
At det nå ikke foreligger et konkret mål for 2030 er et av de punktene som kritiseres oftest. I den kommende konsekvensanalysen vil kommisjonen gjøre en konsekvensanalyse av 50 til 55 prosent kutt innen 2030. I dag er det flertall i Europaparlamentet for 55 prosent, mens medlemslandene i Rådet forhandler om hvor målet skal være innenfor 40 til 55 prosent.
Innen september 2023, og hvert femte påfølgende år, vil kommisjonen vurdere EUs og medlemslandene iverksatte tiltak om hvorvidt de er i tråd med målsettingene om å bli klimanøytrale og målsettingene for perioden 2030-2050.
Kommisjonen gis myndighet til å vedta rekommandasjoner til medlemsland som ikke bidrar til målet om klimanøytralitet. Medlemslandene blir forpliktet til å etterleve rekommandasjonene eller eventuelt forklare hvorfor de ikke kan etterleves.
Medlemslandene blir også forpliktet til å iverksette strategier for å motvirke eventuelle negative effekter av klimaendringer.
Veien videre
Lovforslaget er oversendt Rådet og Europaparlamentet for videre behandling. Det er i tillegg iverksatt tre høringer som skal bidra til å oppnå målsettingene. Disse er revidering av energiskattedirektivet, forslag til en CO2-grensetilpassningsmekanisme og en høring om EUs klimapakt. Endelig forslag om energiskattedirektivet og CO2-grensetilpasningsmekanismen legges frem i 2021.
EUs høring om energiskattedirektivet – høringsfrist 01. april 2020:
EUs høring om CO2-grensetilpassningsmekanisme – høringsfrist 01. april 2020:
EUs høring om klimapakten – høringsfrist 27. mai 2020:
Hva mener Europaparlamentet?
Europaparlamentet vedtok 28. november 2019 at vi nå befinner oss i en klimakrise. Den sosialdemokratiske gruppen i parlamentet støtter klimanøytralitet innen 2050 og mener 2030-målet i tillegg må settes til 55 prosent. Dette må inngå i klimaloven. De ønsker at loven skal ha klare mål for både 2030 og 2040, i tillegg til målet om klimanøytralitet i 2050.
Den grønne partigruppen i parlamentet mener den foreslåtte loven ikke godt nok vil sikre at EU etterlever sine forpliktelser. For det første kritiserer partigruppen at loven ikke setter noe konkret mål for 2030. For det andre så mener de at den indikerte målsettingen om 50 til 55 prosent reduksjon er for lav til å oppnå målet IPCC har satt. De legger til grunn at det må kuttes 65 prosent innen 2030. Å kutte med 50 prosent gir oss mindre enn 50 prosent sjanse for å nå 1.5 graders målet. Noe av årsaken til dette er at det hviler et ekstra ansvar på regioner som Europa for å kutte mer for å kompensere for utviklingsland.
Den grønne partigruppen om klimaloven:
Hva mener europeisk fagbevegelse?
Europeisk fagbevegelse støtter behovet for å lovfeste klimamålene, men etterlyser samtidig behovet for å ha et klart mål for perioden frem til 2030. Det pekes også på viktigheten av at det følger med midler. EUs budsjett må derfor økes. Det er viktig at regningen for omstillingen ikke sendes til arbeidstakerne og deres familier. Fagbevegelsens støtte til klimaloven er derfor avhengig av en velfungerende og velfinansiert rettferdig omstilling som sikrer kvalitetsjobber, sosial sikkerhet og omskolering. Det foreslås blant annet at ILOs definisjon av rettferdig omstilling inkluderes i klimaloven.
Europeisk fagbevegelse støtter ønsket om å øke 2030-målet fra 40 til 55 prosent (sammenlignet med 1990 nivået), samt målet om klimanøytralitet innen 2050. EUs budsjett foreslås økt til 1.3 prosent av GNI. Det foreslås i tillegg en rekke ulike endringer i skatt som innføring av felles selskapsskatt, skatt på finanstransaksjoner, digital skatt og formueskatt.
Europeisk fagbevegelse om klimaloven:
Hva mener europeiske arbeidsgivere?
BusinessEurope mener klimaloven er et viktig virkemiddel for å sikre at man oppnår klimanøytralitet, men understreker at det er viktig at man fokuserer på hvordan man kommer dit. Europa har i dag et årlig investeringsgap på 260-270 milliarder Euro. Dette er nødvendig å gjøre noe med hvis man i det hele tatt skal nå målsettingen satt for 2030.
BusinessEurope mener videre at områder som teknologiske behov, folkelig støtte for investeringer og faren for karbonlekkasje må adresseres. Det etterlyses derfor en omfattende konsekvensanalyse for både EU og for det enkelte medlemsland.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post