Er kjernekraft løsningen?

Med kjernekraft som en mulighet først nærmer 2040 vil det være mange år framover der både Grenland og resten av landet kan risikere å ha kraftmangel. Det er fortsatt mange år til havvind er en realitet. Selv om de i disse dager er auksjon om rettighetene til de første havvindområdene.  Motstanden mot å bygge vindmøller på land er så stor at det trolig ikke kommer mye av dette om ikke grenlandskommunene snur.

Allerede i 2026–2027 kan vi ha et underskudd på kraft Men det trenger ikke få store konsekvenser for pris, sa kraftanalytikeren Eirik Lund Sagen. Det skjer veldig mye på fornybar kraft i Europa selv om det ikke skjer i Norge. Det kommer veldig mye ny energi inn. Det vil gi oss mange timer med billig import som kan øke kraftoverskuddet i vårt område. Vi ser allerede nå at det påvirker prisen på kraften.

Eirik Newt ser også for seg kjernekraft som en del av en energimiks en gang i framtiden. Men han var også opptatt av at vi må gjøre store endringer som vil kunne være upopulære.

– Vi står kanskje overfor den største samfunnsendringen siden den industrielle revolusjonen. Norge er på vei mot null i ressursbruk, det er slik vi ønsker det. Men for å komme dit må vi gjøre vanskelige og upopulære valg, sa Newt.

Forskeren på kjernekraft,  Jonas Kristiansen Nøland var etter vårt syn litt vel entusiastisk for kjernekraft,  uten at det kom opp hva som er negativt ved en slik produksjon. Han nevnte ikke et ord om hva man tenker å gjøre med avfallet og hvor det skal lagres. 

Et poeng med kjernekraft er jo at det er den kilden vi kjenner i dag som gir minst inngrep i naturen i forhold til areal. Utfordringen er at hittil har ingen  søkt om konsesjon for å starte med kjernekraftanlegg i Norge. Det betyr at det ligger så langt fram i tid at vi verken vet pris eller når vi får produsert noe kraft. I mellomtiden må vi sikre kraft og nett både til eksisterende industri og ikke minst til nye satsingsområder.