Telefon: +4799267917
E-post: harald.olsen@lo.no
Den årlige fesjåen i Arendal er over, og selv om mange mener at dette kun er møteplass for eliten, så er det mye nyttig informasjon å hente i løpet av uka. Personlig lærer jeg nye ting hvert år på foredrag fra bedrifter. Men en av de viktigste grunnen til å dra til Arendal er nettverksbygging og knytte kontakter til næringsliv og politikere
En av de få men bedre debattene hvor det var politikere tilstede var debatten om elektrifisering av sokkelen. Her kom det tydelig fram både fra politikere og Equinor at vi har ikke noe valg om vi skal nå våre klimamål som vi har forpliktet oss til.
En annen viktig debatt var frontfagsmodellen som enkelte akademiske fagorganisasjoner vil fjerne. Frontfagsmodellen ble presentert av lederen av Frontfagsmodellutvalget professor Steinar Holden. I debatten deltok Steinar Holden sammen med sjeføkonomene Roger Bjørnstad (LO), Fredrik Haugen (UNIO) og Øystein Dørum (NHO).
Frontfagsmodellen er helt sentral i norsk lønnsdannelse. Modellen bidrar både til å sikre en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor og en likeartet lønnsutvikling for brede grupper over tid. Nettopp derfor har modellen også iboende spenninger, og er utsatt for kritikk. Flere ber om mer fleksibel lønnsdannelse og at enkelte grupper bør unntas fra frontfagsrammen.
Diskusjonen ga innsikt i lønnsrammens betydning for modellens virkemåte, hvordan lønnsfordelingen i staten påvirker den samlede inntektsfordelingen, og hvorfor NHO har akseptert ekstra tillegg til overenskomster som ligger lavt.
Fredrik Haugen, sjefsøkonom fra UNIO var den eneste som ville ha en mer fleksibel lønnsdannelse og at enkelte grupper skal unntas, selv om han ville beholde modellen. Han ble møtt med hard motstand fra de andre fordi dette kunne true ramma som modellen setter. Bjørnstad fra LO pekte på at det er fullt mulig å gi mer til enkelte grupper så lenge den totale rammen blir overholdt. Vi må ikke tulle med en modell som har tjent norske arbeidstagere og bedrifter godt i mange år.
Et tema det var nesten flest foredrag om var kunstig intelligens (KI). På bildet ser vi fra den politiske debatten med digitaliseringsminister Karianne Tung (AP) og Linda Hofstad Helleland (H) er gjester sammen med Trond Runar Hagen, konserndirektør SINTEF Digital.
Både forskere og politikerne var enige om at det lå flere muligheter i KI enn det er farer. Forskerne pekte på at det var viktig hva man bruker KI til. Den klare oppfordringen var å heller bruke google enn chatGpt til søk fordi KI bruker enormt mye mer datakraft enn google. Det jobbes nå i EU med å finne fram til digitale signaturer for å sikre at man kan skille de ekte bildene og tekstene fra KI.
I en annen debatt om KI i domstolene utrykte både påtalemyndighetene og dommere bekymring for bevisførsel i framtiden. Advokat Elden pekte på at det betyr at man må ha flere typer bevis før man kan dømme i saker i framtiden. Et bilde eller video kan være manipulert og dermed ikke være et sikkert bevis lenger uten at det er koblet sammen med andre bevis.
Debatten om norske politikere vil ha norsk miniralindustri avdekket at det var ikke store uenigheter om ønskene, men det var tempoet de fleste klaget over. LO representert ved Kenneth Sandmo var tydelig på at det har skjedd mye de siste årene sammenlignet med de foregående åtte årene. Det er bred enighet om mineralstrategien men tempoet må ytterligere opp.
Man forventer at det skjer mer i kommende statsbudsjett. Det mest konkrete er at klagetiden har gått noe ned. Det må finnes mer risikokapital slik at flere prosjekter kan igangsettes. Et av de viktige feltene er Fensfeltet i Nome hvor man kan hente ut råvarer og frakte de til Herøya for videre foredling.
Det ble også pekt på at man må ikke glemme de mineralene i Norge som hittil ikke er definert som kritiske, men som kan bli det. Vi må også passe på eksisterende indusatri
Telefon: +4799267917
E-post: harald.olsen@lo.no