Kampen mot svart økonomi

Joachim Espe fra Fellesforbundet var krystallklar på hvordan enkelte selskaper unngikk forbundet mot innleie i Viken og Vestfold.

• Bemanningsforetaket legger om driften og registrerer seg som entreprenører
• Utlån av medarbeidere fra bemanningsforetak
• Innleier kjøper opp bemanningsforetak og etablerer eget AS i konsernet til innleier

På SMSØ konferansen ble tatt en rekke temaer som blant annet Norgesmodellen og muligheter for å stille krav til seriøsitet i offentlige anskaffelser, Stortingsmeldingen mot økonomisk kriminalitet, digitale lommeboken og erfaringsutveksling for å nevne noe.

Avdelingsdirektør i Skatteteaten Erik Nilsen

Erik Nilsen la fram Stortingsmeldingen Stortingsmeldingen mot økonomisk kriminalitet.  Hva er (mest) relevant for oss?

• Kap 8 - I forkant av kriminaliteten – regjeringen vil
• utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som for eksempel Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten.
• utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk
  kriminalitet.
• Kap 13 – Inndragning og innkreving av inndragningskrav– regjeringen vil
• utarbeide et forslag til regler om sivilrettslig inndragning som kan sendes på høring i løpet av 2024.
• utrede forslag til forenklinger i reglene om sikring ved beslag og heftelse og vurdere behovet for endringer i reglene om foreldelse av inndragningskrav.
• Kap. 14 Internasjonalt samarbeid – regjeringen vil
• vurdere behovet for å klargjøre dagens regelverk om internasjonalt samarbeid i straffesak med tanke på sikring, inndragning og innkreving.
• Kap 10 - Teknologi
• Regjeringen vil utrede mulighetene for mer effektiv datadeling og samhandling i det tverretatlige samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, herunder vurdere
  regelverksendringer, tekniske løsninger, avtaler for deling av data og nye
  samarbeidsformer. A-krimsentrene vil være sentrale i dette. Utredningen skal ses i sammenheng med utredningen av behovet for informasjonsdeling i kapittel 8.

Hvor mange handler svart

• Andelen som oppgir å ha handlet svart i løpet av de siste to årene holder seg
  stabilt lavt. Det er en liten korreksjon opp fra «all time low» i 2022, og tilbake
  til nivået fra før pandemien. Det er nå 9 % som oppgir å ha handlet svart i
  hjemmet de to siste årene.
• Samtidig er det færre enn før som «kjenner noen» som har kjøpt svart.
• Antall personer som kjøper svart er absolutt høyest i kategorien Vaskehjelp,
  renhold. Deretter følger frisør, diverse transporttjenester, snekker og
  reparasjon av bil.
• Når vi ser på prosent/andel per bransje er det småarbeid i hjemmet som
  kjøpes mest svart, slik som barnepass, hagearbeid, renhold og maling.
• Det er de mindre jobbene som tas åpenlyst svart.
• Tendensen med at kjøp av svart arbeid «går i miljøene» har styrket seg. Det
  er i stor grad en gruppe personer som kjøper svart, selger svart, og som
  kjenner hverandre.
• Man kjenner ofte de man handler fra

Norgesmodellen

Nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser

• Formålet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som gjør at
  arbeidstakere kan bli utnyttet og seriøse bedrifter blir utkonkurrert av
  kriminelle
• Gjelder nye krav for: – Bygge- og anleggskontrakter – Renholdskontrakter

Virkeområde:
Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter:

• Forskriften gjelder ved tildeling av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter for:
• Statlige myndigheter:
  • Ved kontrakter som er lik eller overstiger 1,3 million kroner ekskl. mva.
  • Kommunale og fylkeskommunale virksomheter og offentligrettslige organer:
  • Ved kontrakter som er lik eller overstiger 2,05 millioner kroner ekskl. mva.
  • Krav om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og krav om HMS-kort gjelder bare for kontrakter der leverandøren skal utføre bygge- eller anleggsarbeider eller renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000 (rengjøring)
  • Krav om informasjonsplikt og språkferdigheter gjelder bare der leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider

Begrensning i bruk av underleverandører

• Oppdragsgiver skal stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd underleverandører – Gjelder for bygge- og anleggsarbeider – Gjelder også for renholdstjenester over EØS
• Oppdragsgiver kan godta flere ledd dersom det er nødvendig for å sikre
  tilstrekkelig konkurranse – Må vurderes i forkant av kunngjøring
• Etter kontrakt er inngått – kun flere ledd dersom uforutsette omstendigheter

Hva kan du bidra med?

• Vit hvem du avtaler med – Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige
  registre mv
• Vit hvem som utfører arbeidet – Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres
• Vit hvem du betaler til
  – Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med
  – Er det virksomhetens kontonummer du betaler til?