Vi trenger mer strøm

Det var mange som var spent på hva kveldens hovedtaler Terje Aasland ville bringe av budskap til forsamlingen.

Ministerens klare budskap er at vi trenger mer kraft. Han sa at det er tre grunner til at vi må ha mer kraft:

1. Vi må løse klimautfordringene
2. Vi må sikre eksisterende industri og legge til rette for ny industri
3. Digitaliseringen av samfunnet

Norge som et av verdens rikeste land kan ikke overlate til alle andre å rydde opp i klimautfordringene. Det betyr at vi elektrifisere sokkelen og vi må sikre oss tilstrekkelig kraft til at industrien kan gå fra fossilt til elektrisk kraft.

Vi må sikre strøm til industrien for å sikre at vi ikke mister arbeidsplasser og at det skaper nye fornybare arbeidsplasser. Det siste budskapet fra ministeren var at vi må være med på den digitale utviklingen og trenger vi kraft til datasenter. Vi kommer derfor ikke utenom at vi må ha mer av alt vannkraft, sol og vind (både til havs og på land). Dessuten må vi se hvordan man kan spare mer gjennom energisparing og mindre forbruk.

Sverre Gotaas fra Herøya Industripark var tydelig på at hver enkelt av oss må spare strøm. For hver kilowatt vi sparer vil hjelpe industrien og dermed sikre arbeidsplasser.  Blir det manko på strøm vil prisene stige. Blir prisene for høye vil industrien la være å investere og på sikt vil de flytte virksomheten til land hvor de får billigere strøm.

Andre Anundsen fra Skagerak Energi ga en rask innføring hvordan det norske kraftmarkedet fungerer.

Anundsen sitt foredrag hadde overskriften: Ingen kraft - ingen rock! Mangel på kraft kan også i ytterste konsekvens og satt på spissen føre til at det ikke blir flere rockekonserter om vi ikke har nok strøm.

Vi har et kraftoverskudd i dag men ser man prognosene vil det bli manko om noen år om vi ikke gjør noe.

• Alle typer kraftproduksjon vil styrke kraftbalansen
• Behovet for ny kraft henger sammen med produksjonen og tilgangen til ny kraft

Anundsen mente at vi er helt avhengig av utenlandskablene fordi i perioder  produsere vi mer strøm enn vi forbruker, og da er det fornuftig å selge overskuddet istedet for å la det renne ut. På den andre siden er vi i perioder avhengig å importere strøm fra utlandet for å opprettholde kraftbalansen. 

En av de som fikk politikerne til å slite mest med å gi gode svar var 15 år gamle Bastian Five Stiansen som lurte på om energiministeren kunne bruke et språk som gjorde at ungdommen skjønte hva denne debatten dreier seg om. Terje Aasland trudde han hadde brukt et enkelt språk i sin innledning. Men han tok oppfordringen på strak arm, og prøvde å bruke et enda enklere språk for å forklare de til dels litt kompliserte sammenhengene.

Ordføreren i Drangedal Stine fortalte om den tøffe kampen hun har stått i da de prøvde å få flertall for å konsekvensutrede vindturbiner i Drangedal. De ble som i de fleste steder nedstemt og det falt mange harde ord i debatten,  selv om det de i første omgang tok stilling til var ja eller nei til å få fakta på bordet. 

Jørn Inge Næss fra Frp innrømmet at de ikke hadde vært tydelige nok overfor Google senteret i Skien når de ikke har fått pålegg om å bygge solceller på takene eller ta i bruk den enorme spillvarmen. Næss sin  løsning er å bygge atomkraftverk og da si nei til vindturbiner i Skien. Han fikk klart svar fra Aasland at det ligger langt fram i tid og prisen pr. kilowatt er alt for høy i dag at det løser dagens utfrodringer.

Det var overraskende få kritiske spørsmål fra salen, så det virket som de fleste var fornøyd med kunnskapen som ble formidlet. Det er viktig at beslutninger blir fattet på grunnlag av fakta og ikke styrt av følelser som deler av debatten om vindturbiner er i dag. Det forunderlige i debatten er at motvind som hevder de er redd for naturinngrepene ikke er bekymret for den enorme hytteutbyggingen som er planlagt i de samme områdene.