Utdanning
På 60-tallet opplevde professor emeritus Harald Yndestad ved NTNUs Institutt for IKT og realfag at en av lærerne på Ålesund yrkesskole oppfordret elevene: «Glem alt jeg har lært dere om radiorør. Nå har det kommet noe som heter transistorer. Det vil forandre alt dere vet om TV-apparater». Foto: Colourbox/LO Media / NTNU

Et liv under Moores lov

Dagens studenter bør løfte blikket over det vi allerede vet, råder professor emeritus. Han har klart å holde seg oppdatert hele veien fra 60-tallets radiorør til dagens kunstige intelligens.

Publisert 21.08.18

AV: ALF TORE BERGSLI
I år kom det inn rundt 14 000 søknader til studieplasser innen teknologiske fag ved norske høyskoler og universiteter, ifølge statistikk fra Samordnet opptak.

For de rundt 7000 som fikk tilslag, vil arbeidslivet de skal ut i om noen år trolig ha endret seg. Gamle oppgaver har forsvunnet, nye har kommet til, og teknologien har tatt nye steg framover. Hvordan arbeidslivet vil være om 10, 20 eller 50 år kan man knapt gjette seg til.

Til sammenligning kan vi jo vende speilet mot fortiden.

Lærer: – Glem alt jeg har sagt!
En som kan hjelpe oss her, er professor emeritus Harald Yndestad ved NTNUs Institutt for IKT og realfag. Han kan nesten se tilbake på 50 års erfaring fra ingeniørfagets frontlinjer

Her skorter det ikke på passende anekdoter. Særlig minnes han godt et øyeblikk på 60-tallet da en av lærerne på Ålesund yrkesskole innen radio- og TV-reparasjon kom inn i klasserommet mens han viftet entusiastisk med et engelskspråklig kompendium.

– Han sier: «Glem alt jeg har lært dere om radiorør. Nå har det kommet noe som heter transistorer. Det vil forandre alt dere vet om TV-apparater», gjenforteller Yndestad muntert.

Elevene ble satt til å oversette innholdet i kompendiet. Kunnskapen deres ble dermed også oppgradert. Da de fikk sine fagbevis noen år tilbake var de første transistorbaserte radioer og TV-er til salgs i Norge.

Med transistoren førte samtidig til modulbasert elektronikk. Etter bare ett år i faget, var tiden moden for å begynne på en ingeniørutdanning.

– Ingen hadde drømt om at dette skulle komme. Og det forandret ikke bare TV-industrien, men hele samfunnet. Og sånn har det vært hele tiden, med teknologiske sprang rundt hvert tiende år.

Et liv underlagt Moores lov
Ved siden av egen forskning «for å løse klimagåten», utfører Yndestad i dag stipendiat-veiledning og utredningsarbeid ved NTNU i Ålesund.

Her har han tatt tak i anekdoter fra eget yrkesliv som illustrasjoner innen kurs om «endringsmestring». Disse er ment å gi mer nyutklekkede ingeniører en teoretisk forståelse for hvordan endringer må eller bør mestres.

Som utgangspunkt har han benyttet (Gordon) Moores lov. Først formulert i 1965, stipulerte den som kjent at tettheten av tilgjengelige transistor-produkter ville doble seg hvert andre år. Selv om Moore opprinnelig satte 1975 som «sluttpunkt», har prinsippet for denne spådommen langt på vei holdt seg helt fram til vår tid og dagens prosessorer.

– Jeg tror selv ikke Moore selv skjønte rekkevidden. Hele tiden har man sagt og sier fortsatt at «nå må vi ha nådd grensen». Derfor pleier jeg å spørre studentene om hva de tror elektronikken kan brukes til når pakkesettet lar seg doble eller firedoble, henviser han.

– Kjenn din samtid
Mens bedriftene må ha kunnskap om markedets etterspørsel, må ingeniørene ha kunnskaper om sammenheng mellom teknologi, metode og etterspørsel. Ny teknologi, krever nye metoder og ny etterspørsel.

– Som jeg pleier å si til studentene: Man må ha teft for nye muligheter. Selvsagt er det tungt å forlate sine kunnskaper, for gå inn i et nytt terreng, men det er nødvendig.

For å være innovativ må man dessuten ha en bred forståelse av både teknologi og samfunn, understreker han:

– Du må skjønne din egen samtid. Om du ikke gjør det, har du et problem. Da vet du ikke hva du skal bruke teknologien til. Samtidig er det ikke nok å finne anvendelser. Du må forstå at ingeniørens metodegrunnlag har en historisk forankring, og hvilken ny kompetanse som kreves til ny teknologi.

Å oppnå en fullstendig forståelse for gammel teknologi er like vanskelig som å lære ny, poengterer professoren. Samtidig er gammel teknologi en plattform for å forstå nye muligheter med ny teknologi. Han vektlegger derfor at studenter og ingeniører bør ha kunnskap om historien til teknologien og faget de jobber innen.

– Matematikken ingeniørene anvender har en historisk forankring. Selv om du har lært deg logaritmer og slikt, gjelder ikke nødvendigvis disse i ny teknologi. Å være kritisk og å forstå metodenes begrensninger er derfor nyttig, råder han.

Integrert kunnskap
Yndestad har ikke noe vondt å si om dagens studenter, selv om han mener videregående skole i dag gir et dårligere grunnlag i realfag.

Kulturen har likevel endret seg noe:

– Vi var langt mer ustrukturerte. Det gjorde at vi nok i større grad gikk for egen motor enn dagens studenter. Det finnes heldigvis unntak, men de fleste har blitt tilvent til å motta veiledning gjennom hele løpet. Vi bygget radio og forsterkere. Nå bygger en hele byer på spillmotorer.

For hans del startet denne lekne utforskingen med å bygge elektronikk selv. En dag kom en IC-pakke – såkalt integrert krets – fra USA. En sort brikke, som ingen visste hva kunne brukes til, men som kom til å endre livet hans på nytt.

– Rundt 1970 begynte jeg å se på computere. De første IC-pakkene jeg kjøpte fra Intel, kostet 32 000 kroner for et hukommelseskort. Da hadde jeg en årslønn på 27 000 kroner. Men jeg visste at dette kom til å forandre alt.

Nysgjerrigheten ledet ham til å jobbe for Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller fra 1970. To år senere hadde han utviklet sin første datamaskin her. FFI hadde et forsprang i utviklingen av datamaskiner til signalbehandling.

Så kom mikroprosessoren, som på nytt endret faget: fra å arbeide med strøm og spenning til å arbeide med programmering og matematikk.

Yndestad innså også at han måtte utdanne seg mer, og begynte å studere matematikk ved datidens NTH i Trondheim, og fikk i 1978 tittelen sivilingeniør innen kybernetikk. Siden har han forsket innen alt fra havrom-modeller til analyse av klima-dataserier.

– Jeg kunne ha fått meg en god jobb, kun med elektrofag. Men jeg skjønte at jeg måtte lære meg kybernetikk og signalteori om jeg skulle klare å henge med i utviklingen, sier Yndestad.

 

Hamlets dilemma
Men er det ikke tungt som fagperson og arbeidstaker å sitte i all denne usikkerheten og det stadige jaget etter det nye? Eller kan man, som Hamlet, spørre om man bør «tåle dette regn av sten og piler en bitter skjebne sender mot oss»?

– Sånn er livet. Det er å lære å tåle alle forandringer som hele tiden kommer, repliserer Yndestad.

– Finnes det noen triks?

– Jeg tror dette ligger i personligheten til folk. Noen liker å gå inn i det nye, andre ikke. Egenskapen er nærmest medfødt. Om man ikke har det, bør man kanskje søke seg til andre områder som ikke preges av like store endringer. Man må trives med det man jobber med, sier han.

Han avrunder med følgende råd til dagens studenter:

– Tro på din egen intuisjon. Ikke følg svermen. Det er ikke slik at andre vet mer om framtida enn deg.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler