LO Ingeniør
Silje Hebnes, Daniel Christopher Lindquist Nilsen og Marie Lovise Ulvestad Bastesen begynner i disse dager som studenter. Vi har snakket med dem om studietida. Foto: Privat

Tusenvis til campus – ved tre av dem

Hvordan opplever tre studenter fra ulike kroker av landet studiestart, fag og ambisjoner?

Publisert 23.08.18

AV: ALF TORE BERGSLI

Over hele landet har studenter vendt tilbake til fadderukas sosiale hyperaktivitet. Nye og gamle venner og mange lærebøker skal sjongleres.

Vi har snakket med tre tilfeldige studenter, som befinner seg på ulike kanter av både norsk geografi og ingeniørfaget, om hva som rører seg akkurat nå.

 

Opp, opp, opp og i bane

Hvem: Silje Hebnes

Hvor: Andreårsstudent innen satellitt-teknologi ved Universitetet i Tromsø, avdeling Narvik.

1. Hva preger studiestart for deg og dine?
De to første ukene preges først og fremst av at jeg sitter jeg i fadderstyret. Av alle arrangementene og deltakelsen på dem. Undervisningen startet dessuten i dag, så nå er vi i gang. Det er godt å komme tilbake til hverdagen etter sommerferien.

2. Hvorfor valgte du akkurat dette faget?
Satellitt-teknologi hørtes spennende ut – verdensrommet og romfart. Jeg kommer fra en veldig astronomi-interessert familie. Temaet har fulgt meg gjennom oppveksten. Faget er dessuten meget framtidsretta.

Det vi lærer om er å bygge satellitter, hvordan de skal gå i bane og hvordan man skal kommunisere med dem. Mye elektronikk, med koblinger og slike ting. Det er jo egentlig et elektroingeniørstudium.

3. Er dagens studenter og studentlivet annerledes enn tidligere generasjoner? «Generasjon flink»?
Noe nytt er iallfall at man kan strømme fra undervisningstimene. Det gjør at mange heller sitter hjemme. Og så er det jo mye fokus på å gå ut i helgene, men der er jeg ikke selv.

Når det gjelder engasjement er det nok litt både òg. Jeg tror det generelt er sånn innen ingeniørstudier. Noen søker først og fremst en god jobb, mens andre er mer engasjerte i det vi driver med.

Ellers så har vi mange forskjellige klubber innen idrett og ulike aktiviteter, fra elektronikk til ølbrygging og film. Det er ganske mye som skjer.

4. Hva gleder du deg mest til - faglig og sosialt - studieåret 2018/19?
Jeg gleder meg til et nytt skoleår hvor jeg skal lære mye nytt. Fram til nå har vi kun hatt fag som er relevante for alle ingeniørstudier. Det skal derfor bli spennende å lære om hva mitt studium går ut på.

5. Beste råd til ferske studenter?
Ikke bruk opp studielånet med en gang. Vi får ikke så mye og pengene forsvinner fort. Mange lever på nudler på slutten av måneden for å kunne gå ut og drikke i helga.

Ja, og møt opp til timene. Det tjener du mye på, framfor å sitte to uker før eksamen og skulle lære deg alt da.

 

Smarte liv og masete pling

Hvem: Daniel Christopher Lindquist Nilsen

Hvor: Andreårsstudent for å bli dataingeniør ved Høgskolen i Østfold

1. Hva preger studiestarten for deg og dine?
Mye teamwork i forbindelse med avvikling av fadderarrangement. Jeg er ikke medlem i det lokale fadderstyret, men selv «bare» som fadder får man en del ansvar med å ta vare på en gruppe på opptil 20 personer.

Innenfor IT-avdelingen på høyskolen er det flittig bruk av studentassistenter. så jeg har også hendene fulle med å holde oversikt over dagens eller ukas pensum for de nye studentene, samt rette oppgaver. Ellers er jeg gira og klar for et nytt år med studier. Jeg virkelig stortrives som student. Sommerferien har i mine øyne vært i overkant lang.

Ved siden av dette er jeg også engasjert i studentforeningen Enigma som er IT-avdelingens egen linjeforening. Der har jeg hovedansvar for det faglige innholdet i foreningen, samt bedriftspresentasjoner. Der står selvfølgelig rekruttering på timeplanen sammen med arrangering av LAN (dataparty), dåp av nye medlemmer samt en noe masete mailboks fra bedrifter som av forskjellige årsaker har lyst til å vise seg frem til de kommende talentene.

2. Hvorfor valgte du akkurat dette faget?
Grunnen til at jeg valgte nettopp dataingeniør og ikke informatikk, design, IT-ledelse og så videre, kommer rett og slett av at dataingeniører i langt større grad tar seg av de fysiske objektene som krever en form for intelligens. Det kan være alt fra industrielle roboter, droner, smarthus/-by, telefoner, eller til noe så enkelt som en mikrobølgeovn. Eller motoriserte barneleker som kanskje også lager lyd eller kan kobles mot internett.

Fokus på miljø, smarte valg av materialer og så videre er en vesentlig del av pensum.

3. Er dagens studenter og studentlivet annerledes enn tidligere generasjoner? «Generasjon flink»?
Pussig spørsmål (om faghistorie til en datastudent, journ.anm.). De slapp i det minste å risikere å være ansvarlig for å produsere innhold på Instagram eller det evige maset som kommer med Facebook Messenger om man skal planlegge noe med mer enn to–tre personer.

Fokus på å prestere er ikke spesielt merkbart. De fleste virker å være mer enn fornøyde med å bestå så lenge de har det all right ellers. Det spørs helt hvilken person du ser på.

Vi som er genuint interesserte i faget – og som vil bli best mulig – bruker kanskje en usunn mengde tid på dette her. Jeg sitter i hovedsak igjen med inntrykket av at dette er noe folk hos oss gjør av egen vilje. Målet er å lære så mye som mulig innenfor noe man brenner for, fremfor at det er en mentalitet om at det er viktig å levere de sterkeste karakterene og/eller se best mulig ut – være mest «fit».

Jeg opplever meg selv og mine medstudenter som en gruppe som har øynene på målet (relevant jobb), men som likevel unner seg å leve litt ved siden av. De flinkeste er de som trives best med det de gjør, tror jeg.

4. Hva gleder du deg mest til studieåret 2018/19?
Jeg ser veldig frem til å tilegne meg nye kunnskaper innenfor alt som omfatter IT-fag. Og da spesielt de delene som går ut på å få noe til å skje. At ett program sorterer en enorm liste med data etter et sett med regler finner jeg veldig tilfredsstillende. Det er likevel lite som slår en robotarm som spiller et vanlig sjakkspill, eller bare en liten dum bil som følger en tusjstrek.

Sosialt ser jeg frem til den daglige samhandlingen med andre som deler interesser med meg selv. På høgskolen i Østfold er vi heldige nok til å ha vårt eget «MakerSpace». Tenk hobbyrom, men med 3D-printere, masse elektronikk, droner, spillmaskiner, cosplay-greier, loddebolt, utviklingskit, VR-utstyr og så videre som er hyppig besøkt. Sitter man der inne så havner man fort i en heftig debatt om Android vs. iOS, datamaskinvare, programmering og så videre.

5. Beste råd til ferske studenter?
Jobb. Det heter studier på heltid av en grunn. Skal man gjøre det OK bør man sette av 40–50 timer i uka. Men aller viktigst: Forstå hva du driver med selv. Løs dine egne oppgaver. Det hjelper ingen ting på eksamensdagen om kameraten din har stålkontroll og guider deg gjennom alt sammen. Det er en selv som sitter igjen med svarteper om man tar den late løsningen.

 

Fra nyutdannet til fersking

Hvem: Marie Lovise Ulvestad Bastesen

Hvor: Nettopp oppnådd maskiningeniør bachelor ved Universitetet i Sørøst, avdeling Kongsberg. Starter dette semester på ny bachelor ved samme campus, som dataingeniør.

1. Hva preger studiestart for deg og dine?
I dag fikk jeg faktisk beviset på at jeg har oppnådd bachelor som maskiningeniør. Da jeg startet var Universitetet i Sørøst-Norge en høyskole og jeg ble uteksaminert fra et universitet. Det har vært en kjempespennende reise, både med tanke på egen utdanning, men også hvordan HSN ble til USN i løpet av studietiden.

Mot slutten av studieløpet bestemte jeg meg for å endre studieretning. Da jeg startet på maskin, var vi nesten 60 stykker i klassen og det var karakterkrav for å komme inn. Årets maskiningeniør-klasse var betydelig mindre, rundt 15 stykker – og nå uten karakterkrav. Årets dataingeniør-klasse er derimot på 70 studenter.

Arbeidsmarkedet har endret seg. Nå er det betydelig færre jobber innen maskin og mye større etterspørsel etter dataingeniører.

Ellers så merker jeg jo at alt er nytt og at jeg dermed ikke kjenner noen i klassen. Jeg er i ferd med å sette meg inn i alt for å få oversikt over hva som forventes, både faglig og sosialt. For oss studenter gjelder det å finne balansen mellom det faglige og det sosiale.

Dagene nå preges også av mange bra arrangementer i regi av fadderuka. Der man får muligheten til å bli kjent med studiested og medstudenter både fra klassen og på tvers av linjene.

2. Hvorfor valgte du fag som du gjorde – altså først maskin og så data?
Jeg har alltid vært interessert i realfag og ønsket å bli ingeniør. Jeg vil være med å forme fremtiden, å få være med på å skape nye teknologier og tenke annerledes.

Grunnen til at jeg gikk over til data er at jeg ønsker å fortsette å utvikle meg og min kompetanse. Etter å hatt programmering som valgfag på maskinutdannelsen, har jeg fattet en stor interesse for utvikling og programmering. Men jeg ser også at det er en fordel å ha kompetanse både innenfor programvare og tradisjonell mekanikk.

3. Er dagens studenter og studentlivet annerledes enn tidligere generasjoner? «Generasjon flink»?
Teknologien har endret seg mye fra tidligere generasjoner. Jeg er vant med å bruke SolidWorks (CAD) for å modellere, mens min far brukte tegnebrett da han gikk på ingeniørskolen. Studentene nå må forholde seg til at teknologien stadig utvikler seg, og at man må tilrettelegge seg forandringene.

Noe annet som har forandret seg er en økning i antall timer man må jobbe per studiepoeng. I tillegg har vi et hav av informasjon å måtte oppdatere oss på –  samtidig som det kan oppleves som det er større sosialt press for å lykkes.

Shot-undersøkelsen som ble utført i fjor, viste at 29 prosent av studentene på landsbasis følte seg ensomme. Det viser at studietiden kan være tøff.

Ingeniørstudentene ved vårt universitet er nok ikke de mest sosiale, har jeg inntrykk av. Men vi har jo en god del organiserte aktiviteter på campus, som det er mulig å benytte seg av. Det er viktig å tenke at om man skal ha det bra i studietiden må man også bidra litt selv. De studentene som finner på aktiviteter selv, og ikke bare gjør det som er obligatorisk, får nok mest ut av studiet.

4. Hva gleder du deg mest til studieåret 2018/19?
Det er nok seminaret som USN arrangerer for alle førsteårsstudentene på ingeniør, både studentene fra campus Kongsberg og Vestfold. Det blir en god mulighet til å bygge nettverk med medstudentene, og bli bedre kjent med studiet. Det vil altså både være faglig og sosialt.

5. Beste råd til ferske studenter?
Jeg vil anbefale at nye studenter printer ut og leser emneplanene i hvert fag, og bruker disse aktivt i løpet av semesteret. Det er også viktig å komme forberedt til forelesningene ved å lese materialet på forhånd før det gjennomgås, da blir det lettere å sette seg inn i pensum.

Et annet råd er å oppsøke medstudenter og danne en kollokvie-gruppe. Det gjør det enklere å jobbe med fagene.

Og ja, forresten: Bli med i studentorganisasjoner. Jeg har selv vært med og starte studentaktiviteter. Om det er et tilbud du savner – opprett det. Studentsamfunnet er det studentene selv lager det til.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler