Fem grunner til at LO sier nei til konkurranse i velferden

– Kommersielle sykehjem skaper ikke bedre kvalitet, gir større behov for kontroll og går utover de ansatte. Det er ingen gode grunner til å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester, men derimot mange gode grunner til å si nei, sier LO-nestleder Sissel Skoghaug. 

Her er fem grunner til at LO sier nei til anbud i velferden:

1. Skaper ikke bedre kvalitet. Eiere av kommersielle bedrifter har alltid et fortjenestemotiv. I velferdstjenester kan dette fort komme i konflikt med innhold og kvalitet i tjenestene.  
2. Går utover de ansatte. Erfaring viser at konkurranseutsetting gir store forskjeller i lønns-, pensjons-, og arbeidsvilkår for ansatte.  
3. Anbud koster penger. Velferdstjenester fordrer offentlig kontroll med både pengebruk, tilgang og tjenestenes innhold.  
4. Anbud fører til kommersialisering. Ideelle aktører taper anbudene. Kun ett anbud siste 20 år er vunnet av ideelle aktører.  
5. Gir økte forskjeller. Velferds-kroner går til millionutbytter for eierne, som skaper større forskjeller.  

Ikke godt nok innsyn 

Hun viser til at den norske velferdsmodellen tradisjonelt er bygd på offentlig finansiering og offentlig drift i samarbeid med ideelle og små lokalt baserte aktører. De siste årene har det imidlertid blitt færre ideelle aktører og flere kommersielle.  

– Det er et stort problem, blant annet fordi myndighetene ikke vet om penger bevilget til kommersielle aktører går til formålet, fordi de ikke har tilstrekkelig innsyn i selskapene som driver offentlig finansierte velferdstjenester i Norge, sier Skoghaug. 

Ideelle vinner ikke fram 

Ifølge en rapport fra For Velferdsstaten gir konkurranseutsetting av sykehjem med åpne anbudskonkurranser i all hovedsak store, kommersielle driftere, altså at bruk av anbud gir privatisering og kommersialisering.  

Av 72 åpne anbudsrunder for sykehjem i Norge mellom 1997 og 2023, så ble 62 anbud vunnet av kommersielle aktører, kun ett anbud ble vunnet av en ideell aktør. Resten gikk til kommuner.

– Det betyr at det er ikke «alle gode krefter» som slipper til i sykehjem-sektoren. Det er de store, kommersielle aktørene, sier Skoghaug.