LO har fått fullt gjennomslag for en ny pensjonsordning for sliterne. - Vi må sikre de som ikke orker å stå i arbeidslivet til pensjonsalder en bedre pensjon. Det gjør vi med sliterordningen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
For oss er dette en seier og vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen
- LO har vært tydelig på at når pensjonsalderen økes, må sliterne sikres. Derfor er jeg veldig fornøyd med at regjeringen har sikret tverrpolitisk enighet om en sliterordning. For oss er dette en seier og vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Regjeringen kom i pensjonsmeldingen i fjor med en rekke forslag til endringer av pensjonssystemet, blant annet en gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet. Det skal nå innføres og er en konsekvens av pensjonsreformen og levealdersjusteringen, som gjør det vanskeligere å gå av ved 62. Summen man får utbetalt vil rett og slett være for lav for store grupper.
En god løsning
- For enkelte er det likevel ikke et alternativ å stå lengre i jobb. De har tunge jobber og blir ofte uføre. Når pensjonsalderen øker må man finne gode løsninger for sliterne. Det sørger regjeringen for nå, sier LO-lederen.
- Kort fortalt etableres det en sliterordning som gir et årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder. Det sikrer en bedre pensjon for de som ikke kan stå lengre i jobb, legger hun til.
Hun er særlig fornøyd med at det er et bredt forlik, og at det i forhandlingene på Stortinget ble enighet om en bedre skjerming av uføre født mellom 1954-1962. Det betyr mye for en gruppe mennesker, som ville fått en urettferdig lav pensjon uten de regelendringene som nå er vedtatt.
Bedre for de uføre
Samtidig sikres også de uføre en bedre pensjon med det nye forslaget. Det innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av den såkalte levealdersjusteringen.
- Det har vært viktig for LO at de uføre også kommer betydelig bedre ut enn med dagens ordning. Uføre kan ikke jobbe lengre for å få økt pensjon, derfor må de også skjermes bedre for levealdersjustering, sier Følsvik.
Samtidig etableres det en overgangsordning for uføre i kullene 1954-1962, som skal sikre personer født i disse årskullene et skjermingstillegg i den gamle delen av folketrygden tilsvarende det som ble gitt for årskullet født 1953.
Inkluderende arbeidsliv
Hun legger til at det viktige nå er å fortsette arbeidet for et bedre arbeidsliv, hvor flere både kan og vil jobbe lengre.
- Det er behov for et mer inkluderende arbeidsliv. Det krever en langt større innsats fra myndighetene og fra arbeidsgiverne for at folk skal kunne stå lengre i arbeid.
Hun mener det må legges til rette for folk skal kunne stå lenger i arbeid, at seniorenes kompetanse anerkjennes og brukes på en god måte med gode muligheter for utvikling og at det blir lettere for seniorene å få jobb.
- Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.
- Det skal etableres en sliterordning i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og ha en størrelse som gir den enkelte som går av tidligere enn levealdersjusteringen legger opp til, økt økonomisk trygghet.
- Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og gir et årlig tillegg på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.
- Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid.
- Tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.
- Alderspensjon til uføre skal styrkes med en styrket sosial profil. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
