STOR SEIER: – For LO er det en stor seier at Sykehusutvalget ønsker å gå bort fra innsatsstyrt finansiering (ISF) og over til rammestyrt finansiering, sier Sissel M. Skoghaug. Her sammen med helseministeren og resten av Sykehusutvalget, da de 27. mars la fram sine anbefalinger.
Viktige skritt for et bedre helsevesen
Rammefinansiering av sykehusene, økt tillit til fagfolk og begrensninger på bruk av private. Det er noen av gjennomslagene LO har fått i Sykehusutvalget, som leverte sin rapport 27. mars.
– For LO er det en stor seier at Sykehusutvalget ønsker å gå bort fra innsatsstyrt finansiering (ISF) og over til rammestyrt finansiering, sier LOs 1. nestleder Sissel M. Skoghaug, som selv har sittet i utvalget.
Innsatsstyrt finansiering innebærer at sykehusene får betalt stykkpris for de ulike operasjonene, mens rammefinansiering innebærer at sykehusene får en rammebevilgning som fagfolkene og sykehuset må prioritere innenfor.
– Rammefinansiering gir større rom for de ansattes faglighet og vurderingsevne, og det gir også større insentiver for forebygging, sier Skoghaug, som nå forventer at regjeringen følger opp de gode forslagene fra utvalget.
Flertall for å bremse konkurranseutsetting
LO-nestlederen er også godt fornøyd med å ha fått med seg flertallet i utvalget på tiltak som vil bremse bruken av private tilbydere i helsevesenet. Det innebærer blant annet at man vil fjerne såkalt «nøytral moms». Det ble innført under den forrige, borgerlige regjeringen, og ga sykehusene incentiver til å privatisere og konkurranseutsette viktige ikke-medisinske tjenester, som renhold, vakthold, kjøkken og vaskeri.
– Jeg er veldig glad for at flertallet i sykehusutvalget nå foreslår å avvikle nøytral moms, som det også står i Hurdalsplattformen. Det vil gjøre det mindre attraktivt med konkurranseutsetting og privatisering av viktige kjerneoppgaver ved sykehusene. Under pandemien fikk vi virkelig håndfaste bevis på hvordan sykehusene som selv hadde kontrollen, leverte mye raskere og bedre, både for pasienter og ansatte.
– Det er også mer fleksibelt å drive ledelse når man har styring og kontroll over egne tjenester, og man vil raskere kunne omstille seg ved kriser, sier Skoghaug, som selv er sykepleier og også har vært leder i helsetjenesten.
– Kommersielle tapper det offentlige for personell
Sissel M. Skoghaug er svært fornøyd med at utvalget foreslår at det utredes en form for godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester.
– Under Solberg-regjeringen økte bruken av private helsetjenester finansiert av det offentlige. Samtidig er det en sterk økning i private helseforsikringer som bidrar til at det blir flere kommersielle som tilbyr helsetjenester. Helsepersonell har derfor blitt tappet fra det offentlige, og bruken av dyr innleie i offentlige sykehus har økt, sier Sissel M. Skoghaug.
– Vi må løse problemet med at private tapper helsepersonell fra det offentlige, og det haster, sier Skoghaug.
– Tillitsvalgte bør få større innflytelse
Skoghaug, som representerte LO-familien i Sykehusutvalget, ser på det som en seier at tillitsvalgte skal lyttes mer til i samarbeidet mellom kommunene og sykehusene i helsefellesskapene. Hun er også fornøyd med at flertallet mener konserntillitsvalgte og konsernverneombud i større grad skal inn i alle styrer, også i de felleseide foretakene. Dette vil sikre økt åpenhet og medbestemmelse.
Dessuten er Skoghaug fornøyd med forslag til endringer i sykehusfinansieringen, noe som gjør at sykehus kan bygges raskere og større enn før.
Blant forslagene er at egenandelskravet skal reduseres fra 30 til 10 prosent,
– Dette betyr at man kan bygge raskere og bygge større. Så er det viktig at fagfolkene får en hånd på rattet i utformingen av sykehusbygg. Det er de som skal bruke byggene, og som vet hvor skoen trykker, sier Skoghaug.
– Ville styrke demokratisk styring
LO og Fagforbundet er samtidig skuffet at utvalget ikke gikk lenger i å foreslå økt demokratisk og regional styring av sykehusene. Skoghaug ble stående alene med et forslag som ville bety en vesentlig styrking av helseforetaksstyrenes kompetanse på dette området, nemlig at regjeringen ved oppnevning av styrene i helseforetakene ble nødt til å velge blant de kandidatene som var foreslått på lokalt nivå.
– Utvalgsflertallet går inn for noe som er svært likt det som tidligere er forsøkt. Jeg mener det er behov for å gå lenger i å sikre den demokratiske og regionale styringen av sykehusene, og er skuffet over at Skoghaug i LO ble stående alene om dette forslaget, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen.
– Et forslag som utvalget stilte seg enstemmig bak, var imidlertid at ledere på regionalt nivå og administrerende direktører på sykehus ikke skal sitte i styrer i underliggende sykehus eller i andre helseregioner. Det er viktig for å hindre maktkonsentrasjon, sier Sissel M. Skoghaug.
– Økonomi foran helse
Skoghaug håper forslagene, når de settes ut i livet, vil bety slutten på stykkprisfinansiering helt ned på avdelingsnivå.
– En jordmor eller en lege skal ikke måtte tenke på økonomi i møte med pasienter. Sykehusene får bedre betalt for å behandle typiske sykdommer som rammer menn, mens sykehusene får mindre til behandling av helseplager som rammer kvinner generelt, men også de med mange og sammensatte lidelser, sier Skoghaug.
– Nå ser vi fram til en videre demokratisk behandling av forslagene, først gjennom en høringsrunde, og deretter ved at regjeringen fremmer forslag overfor Stortinget. LO og Fagforbundet kommer til å presse på for at de gode forslagene skal bli gjennomført, og også for at de forslagene vi ikke nådde gjennom med i utvalget skal bli satt ut i livet, sier Sissel M. Skoghaug.
En liten, men viktig sak for LO-nestlederen er at man rydder opp i fremmedgjørende språkbruk rundt helseforetakene:
– Hvis utvalget får det som vi vil, skal det nå hete sykehus og ikke helseforetak. Folk reiser jo ikke på helseforetaket for å føde eller få behandling. De reiser på sykehuset. Det bør reflekteres også i hvordan sykehusene omtales i offentligheten, sier Sissel M. Skoghaug.
Sykehusutvalget:
I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at endringer i styringen av sykehusene skulle utredes. Målet er å sikre statlig eierskap, sterk regional og demokratisk styring og ledelse, og redusert markedstenkning.
Et annet viktig mål var at ansatte ved sykehusene skal bruke mindre tid på byråkrati og unødvendig rapportering, og mer tid på pasientene.
Å skrote helseforetaksmodellen, som noen har tatt til orde for, var ikke en del av mandatet.
Sykehusutvalget ble oppnevnt av regjeringen og leverte sin NOU- rapport 27. mars.