Landsorganisasjonen i Norge

Arbeidsrett

Arbeidsretten, statistikk og dommeradferd

- Denne kronikken er skrevet med bakgrunn i en gjennomgang av dissenssaker i Arbeidsretten, som LO har fått oversendt fra Rett24, og som publiseres i dag, skriver Atle S. Johansen, leder av LOs juridiske avdeling i Rett24.

Kronikken sto å trykk 21. august. Les den i sin helhet her.

Arbeidsretten, statistikk og dommeradferd

Denne kronikken er skrevet med bakgrunn i en gjennomgang av dissenssaker i Arbeidsretten, som LO har fått oversendt fra Rett.24.no og som publiseres i dag. 

Vi er vant til at nær sagt enhver avgjørelse fra Høyesterett blir analysert og kommentert, i media og av universitetsprofessorer, men det er en mindre åpen diskusjon om andre domstoler. Det er derfor positivt med debatt og søkelys på Arbeidsretten, en institusjon som, for tariffpartene, er like viktig som Høyesterett.

De fleste jurister er enige om at dommeres yrkesbakgrunn, deres omgangskrets og politiske oppfatning kan ha betydning for rettslige vurderinger. Det er gjort flere forsøk på å analysere om, og i hvilken grad, slike "subjektive forhold" kan ha betydning, bl.a. er det gjort undersøkelser om (noen) dommere i Høyesterett er "statsvennlige". Felles for de som har gjort forsøk på slike analyser av dommeradferd er at de har støtt på, og påpekt store metodiske problemer.

Uten å gå inn i den metodiske diskusjonen, er det f.eks. ikke slik at ethvert rettsspørsmål åpner for skjønnsmessige vurderinger, og ikke alle saker inneholder elementer av politiske eller verdimessige oppfatninger.  Dette gjelder ikke mindre for Arbeidsretten som er en tariffdomstol. Om arbeidstidsordningen ved en bedrift gir rett til 35,5 eller 37 timers arbeidsuke, er f.eks. et spørsmål som i liten grad kan sies å være forankret i personlige eller verdimessige holdninger.

De fleste saker for Arbeidsretten dreier seg om helt ordinær avtaletolkning. Sakene har stor betydning for dem det gjelder, men ikke alle saker er like store, noen få saker er særlig viktige, og enda færre setter mer varige spor etter seg.

Av saker med en viss politisk interesse de senere år er det vanskelig å komme utenom havnesakene, som behandlet losse- og lastearbeidernes rettigheter. Arbeidsrettens dom av 8. oktober 2014 vil for ettertiden bli stående som det endelige nederlag for losse- og lastearbeiderne. I dommen ga Arbeidsretten langt på vei en oppskrift på hvordan arbeidsgiversiden kunne omgå tariffavtalens bestemmelser ved å etablere "egne anlegg" eller private havner.

Etter dommen ble Arbeidsretten av enkelte omtalt som en "klassedomstol". Det er historieløst, men dommen kan med rette kritiseres. Tariffavtalen for losse- og lastearbeidere bygget på ILO 137- og denne konvensjonen åpner ikke for å gjøre unntak for "private havner". Arbeidsretten valgte likevel å se bort fra konvensjonen og den ble heller ikke trukket inn som et tolkningsmoment i vurderingen av hvordan overenskomsten skulle forstås. Dommen har vært kritisert på dette grunnlag, men det kan like fullt konstateres at dommen var enstemmig (med Sundet og Wahl som dommere).

Arbeidsrettens dom i "Langseth-saken" er en annen avgjørelse av stor fagligpolitisk betydning. Brødrene Langseth er et bemanningsselskap med hovedkontor i Molde. I 2010 begynte selskapet å etablere underavdelinger med egne foretaksnummer i Fosen og Ulsteinvik og andre steder.  De ansatte ble overført fra hovedkontoret til de nyopprettede underavdelinger, og arbeidsavtalene ble endret. Dermed fikk de ansatte ikke lenger dekket utgifter til reise, kost og losji (RKL). Fellesforbundet aksepterte ikke at en slik kreativ selskapsrettslig organisering skulle frata de ansatte retten til RKL og tok ut søksmål for Arbeidsretten.

Det er, i min tid som LO advokat, ingen avgjørelser fra Arbeidsretten som har skapt så mye uro og sinne. Daværende LO-leder Gerd Kristiansen var klar og hard på LOs Representanskapsmøte i 2016: Arbeidsretten har i over 100 år bidratt til arbeidsfred her i landet, sa hun, men Langseth dommen har bare  skapt ufred og uro, og: "Vi aksepterer ikke at våre tariffavtaler skal kunne omgås ved at vikarbyråer setter opp en postkasse utenfor fabrikkporten eller verftene der de leier ut arbeidstakere". LO lederen unnlot å nevne at dommen ble avsagt av en «tidligere LO-advokat» (dommer Wahl) og en tidligere leder av Fellesforbundet (dommer Bjørndalen).

Det materiale rett.24.no har utarbeidet er begrenset i tid og omfang og inneholder kun en oversikt over dissens saker. Uten å ha hatt mulighet til å gå grundig igjennom oversikten, er det klart at særlig dissens saker kan reise spørsmål om det er flertallet - eller mindretallet - som holder seg til tidligere praksis.  Arbeidsrettens dom i Technip saken fra 2016 som gjaldt adgangen til sympatistreik kan illustrere dette. Adgangen til arbeidskamp er helt grunnleggende for fagbevegelsen og ethvert inngrep i denne retten er et alvorlig nederlag. I dommen var Arbeidsretten kløyvd på midten, dommen ble avsagt med dissens 4-3 (Sundet stemte med flertallet, Wahl med mindretallet). 

Flertallets begrunnelse er uklar og kritisert, bla av Aleksander Ness Skjønberg (nå konstituert dommer i Arbeidsretten) i hans juridiske doktoravhandling. Skjønberg viser bla. at flertallet henviser til tidligere avgjørelser hvor de aksjoner som ble iverksatt hadde direkte tilknytning til tariffoppgjør. I slike situasjoner er aksjonen ulovlig dersom formålet med streiken delvis berører egne tariffavtalevilkår, og dette gjelder selv om hovedformålet med aksjonen er legitimt. Noen slik situasjon forelå ikke i saken og flertallet synes dermed å oppstille en strengere norm enn det som fulgte av tidligere rettspraksis.  Når flertallet (avsnitt 40) dessuten "limer inn avsnittene 54 og 55" fra en tidligere dom (ARD 2013 side 268), uten å sitere de påfølgende og etterfølgende avsnitt (avsnitt 53 og 56) hvor Arbeidsretten nettopp fastslår at det er hovedformålet med aksjonen som er avgjørende, må det reises spørsmål om det har "glippet" litt for flertallet, eller om flertallet her gir uttrykk for en (kamuflert) rettsutvikling.

Etter det jeg forstår viser undersøkelsen fra rett.24 at dommer Sundet har dissentert tre ganger, og utelukkende til fordel arbeidsgiver, og dommer Wahl har dissentert 6 ganger, alle gangene til fordel for arbeidstakersiden. Hvis man ser på avgjørelser fra 2012 så synes antallet dissenser likt mellom Wahl og Sundet, og det er etter mitt syn vanskelig å trekke noen klare funn ut av dette.

En avgrensing til dissens saker vil også være ufullstendig og på ingen måte gi et dekkende eller komplett bilde av dommeradferden til den enkelte. Et raskt søk på dommer fra lovdata (fra 2009 -dd) som - på svært kort tid er gjort av vår student trainee - indikerer at LO[1] har vunnet 36 saker og tapt 35 saker med Wahl som dommer. Når utvalget begrenses til saker hvor LO og NHO har vært motparter, har LO vunnet 18 saker og tapt 22 saker med Wahl som dommer. De tilsvarende tall for dommer Sundet er at LO har tapt 30 saker og vunnet 20 saker, og i saker hvor LO og NHO har vært motparter har Sundet gitt LO medhold i 8 saker og NHO i 21 saker. Med mindre LO har en «lav terskel» for å ta ut søksmål kan de store talls lov innebære at statistikken vil endre seg. 

Det er gjort andre undersøkelser på dissens dommer fra Arbeidsretten som bør nevnes, se her bl.a. Gisle i «Sui generis», festskrift til Evju. Gisle er tidligere dommer og nestleder i Arbeidsretten, nå advokat. Av kapasitetshensyn er hans undersøkelse begrenset tilbake til 1946, og deretter tar han for seg hvert tiende år frem til 2006. Hans funn (boken side 252) viser at enstemmige avgjørelser utgjør 72 % av materialet, og Gisles funn viser at det er «ytterst sjelden» at en av fagdommerne havner i mindretall. Undersøkelsen fra rett.24 synes interessant nok å kunne bekrefte det samme.  

Det er likevel ingen grunn til å frykte uenighet eller dissenser i avgjørelser fra Arbeidsretten eller andre domstoler. Det ville vært mer urovekkende om dommere ikke ga uttrykk for uenighet om rettslige spørsmål. Også dommerens verdimessige oppfatninger bør komme åpent til uttrykk og ikke kamufleres i juridisk drakt for å skape en illusjon om den «upartiske dommer». 

Atle S. Johansen, leder av LOs juridiske avdeling



[1] Søket på lovdata er utført mandag 20.08. 2018 og med den tid som har vært til rådighet kan søket åpenbart inneholde feil/unøyaktigheter som måtte ha vært kvalitetssikret før publisering i et vitenskaplig tidsskrift, og  funnene kan derfor mer betraktes som et grovt anslag. Søket omfatter saker hvor NHO og LO er oppført som parter i saken, mao ikke underordnede tariffparter (landsforening/bedrift, forbund) eller saker hvor LO-stat er egen tariffpart. Partene eller lovdata sin oppføring av partsforholdet kan inneholde feil, men lovdata sin oppføring er lagt til grunn uten nærmere kontroll. Søket er begrenset til nåværende fagdommere, Wahl og Sundet, og fratrådte eller konstituerte fagdommere omfattes ikke av søket.  Saker hvor LO eller NHO har fått delvis medhold er ikke regnet som tapt eller vunnet, og er ikke medtatt i tallene. Oversikten over tapte og vunne saker omfatter også saker hvor dommeren deltok i avgjørelsen, men dissenterte. Hvis oversikten fra  rett.24,no er korrekt - noe vi ikke har kontrollert - har f.eks. Wahl dissentert to ganger for LO i saker med LO-NHO som part, og Sundet har tilsvarende dissentert en gang til fordel for NHO.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler