Landsorganisasjonen i Norge

Norsk økonomi
Næringslivets hus

Norske bedrifter tjener mye, men investerer lite

- For hver krone bedriftene går med overskudd, går bare 50 øre til investeringer i ny næringsvirksomhet i Norge. Hvorfor så lite?, skriver Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO i Dagens Næringsliv.

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. oktober. Les den i sin helhet her.

Norske bedrifter tjener mye, men investerer lite

 

For hver krone bedriftene går med overskudd, går bare 50 øre til investeringer i ny næringsvirksomhet i Norge. Hvorfor så lite?

orsk økonomi er inne i en svært svak konjunkturoppgang. Faktisk har vi ikke registrert en så svak oppgang før. Fire år etter konjunkturbunnen i 2017 viser SSBs prognoser at fastlandsøkonomien kun vil ha vokst med under ti prosent, sammenlignet med 16,5 prosent i gjennomsnittet av de tre tidligere oppgangene.

Strukturen i norsk økonomi er nå annerledes sammenlignet med hvordan den var i tidligere lavkonjunkturer. Økonomien har fått tid til å tilpasse seg et historisk lavt rentenivå, svak vekst i kjøpekraften i husholdningene og sosial dumping i arbeidslivet. Konsekvensen er at penger er blitt kanalisert til boligmarkedet og arbeidsplasser som er skapt, er lavproduktive og lite robuste når det skjer tilbakeslag i økonomien. Samtidig er gjeldsgraden i husholdningene rekordhøy. Dette gir ikke grobunn for noen klar konjunkturoppgang fremover.

Norsk økonomi er blitt påvirket av flere store hendelser siden årtusenskiftet. Det er 17 år siden Kina ble med i WTO og drev opp prisene på råvarer og ned prisene på konsumvarer. Det er 14 år siden en rekke østeuropeiske land ble medlem av EU og dermed av et felles arbeidsmarked med blant annet Norge. Det er ti år siden finanskrisen der privat sektors gjeld ble overtatt av staten og offentlige tjenester og overføringer ble kuttet i mange land. Det er fire år siden oljeprisen ble halvert og fastlandsøkonomien opplevde et kraftig fall i etterspørselen fra petroleumsselskapene.

Det er grunn til å reflektere over hvordan vi har møtt disse begivenhetene med den økonomiske politikken og om økonomien vår i dag er godt tilpasset for den oppgangen vi nå endelig ser tegn til. Måten vi har møtt utfordringene på har i et historisk perspektiv vært eksepsjonelle. Vi har aldri før sett så dramatisk virkemiddelbruk. Samtidig har den ønskede effekten uteblitt.

Hva har vi gjort og hva har vi tillatt som respons på utviklingen? Vi har hatt historisk lav rente. I ni år har Norges Banks styringsrente vært under 2,25 prosent. Arbeidsinnvandringen har i mangel av god nok politikk ført til sosial dumping. Lønningene har stått stille for dem som står svakest i arbeidsmarkedet. Det har skjedd store omfordelinger av verdiskapingen. Arbeidstagerne har fått mindre og bedriftseierne har fått mer. På toppen av dette har eierne også fått store skattekutt. Bedriftsbeskatningen er kuttet fra 28 til 23 prosent. Skatt på formue og arv er kuttet med 8,7 milliarder kroner. Samlet er skattene redusert de siste fem årene med en årsvirkning på 24 milliarder kroner i 2018. De med de høyeste formuene har fått de største skattekuttene. Avgiftene har derimot økt.

Det er altså blitt gratis å låne penger, kapitaleierne sitter igjen med langt mer enn før, som heller ikke beskattes like mye, og de kan ansette billig arbeidskraft. Målet med den tilsynelatende næringsvennlige politikken er å få kapitaleierne til å investere i kompetanse og ny næringsvirksomhet.

Siden 2010 har bedriftene i Fastlands-Norge unntatt eiendom hatt driftsresultat på nesten 3000 milliarder kroner, men investert kun 1500. Norge trenger nye produktive arbeidsplasser for en økonomi i omstilling. Regjeringen satser på at markedet ordner opp. Strategien kan ikke sies å ha lyktes. Investeringene uteblir.

Hvordan kan vi utvikle en ny og bedre politikk for næringslivet, tilpasset vår tids økonomiske utfordringer? Den politikken må fremme næringslivsinvesteringer og investeringer i teknologi og kompetanse. OECD (Employment Outlook, 2018) har kommet til samme konklusjon i deres analyse av hvordan vi har innrettet oss i dagens økonomiske situasjon. De peker på en bedre fordeling mellom arbeid og kapital og en styrking av trepartssamarbeidet, og at økt ulikhet har negative konsekvenser for økonomisk vekst og jobbskaping.

De siste årene har vist at alt det som er gjort for å øke bedriftenes avkastning på eksisterende kapital, ikke stimulerer særlig til å investere i ny kapital. Det er den nye kapitalen som må gi avkastning – ikke den gamle. Da er ikke skattekutt veien å gå.

Bedriftene trenger etterspørsel. Finanspolitikken må brukes smartere og fordelingen av inntekt og formue må bli bedre. Gjør vi det, vil bedriftene investere mer i ny teknologi og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler