Landsorganisasjonen i Norge

Fagopplæring
Foto: Trond Isaksen

Et fag å selge

- Fagarbeidere bør få mer innflytelse på utdanningspolitikken, skriver Jonas Bals, rådgiver i LO i dagens Klassekampen.

Innlegget sto på trykk 13. november. Les det i sin helhet her.

Et fag å selge

Om noen ganske få år vil vi mangle titusener av fagarbeidere, skal vi tro Statistisk sentralbyrås framskrivinger. Denne prognosen er ille nok i seg selv, men mye tyder dessverre på at det er en underdrivelse. Etter å ha snakka med flere forskere som er i gang med ulike prosjekter om elever i den videregående skolen, og med en god del av disse elevene selv, tegner det seg nemlig et tydelig bilde: Svært mange av dem som i dag utdanner seg til å bli fagarbeidere, har planer om å drive med noe helt annet – for eksempel utdanne seg videre til ingeniører.

Det er mye som er bra med dette; ingeniører med fagarbeiderbakgrunn får en unik kombinasjon av teori og praksis som gjør dem svært attraktive på arbeidsmarkedet. Og samfunnet har godt av å få folk med fagarbeiderbakgrunn inn i alle mulige funksjoner i samfunnet, enten det er i politikk, offentlig administrasjon eller andre posisjoner. Likevel: Når vi allerede i dag utdanner langt færre fagarbeidere enn vi trenger, er det bekymringsfullt at så få unge ønsker å jobbe med yrket de utdanner seg til. Det er også noe dypt tragisk i at så mange yrkesfagelever tenker at utdanninga de tar ikke er god nok i seg selv.

Det er mange forklaringer på hvorfor vi har havnet i dette uføret. Noe av det handler om et arbeidsliv preget av sosial dumping og dårlige arbeidsforhold. Misforståtte holdningskampanjer som har sagt «velg yrkesfag, så kan du bli ingeniør siden!» har også sin del av skylden. En annen viktig grunn er, paradoksalt nok, at vi i så mange år har fått for få fagarbeidere til å bekle ulike poster i samfunnet. Ikke minst gjelder dette innenfor utdanningssystemet vårt.

Det såkalte Lied-utvalget, som har fått i oppdrag av regjeringen å levere to innstillinger om den videregående skolen, illustrerer dette godt. Til tross for at omtrent halvparten av alle norske ungdommer begynner på en yrkesfaglig studieretning, finnes det ikke ett eneste utvalgsmedlem med yrkesfaglig bakgrunn i utvalget. Utvalget består av to lektorer, tre rektorer, en senior HR-rådgiver, en sosiolog, en professor i pedagogikk, en student i rettsvitenskap og en spesialrådgiver med bakgrunn i blant annet utdanningsledelse.

Et hederlig unntak er et medlem som kombinerer sin bakgrunn fra økonomi og statsvitenskap med et nylig påbegynt studie ved en møbelsnekkerskole. Det rokker likevel ikke ved det faktum at det utelukkende er akademikere som sitter og drøfter arbeiderutdanningene våre. Prøv å forestille deg at det var det motsatte som var tilfelle – at det var tømrere og rørleggere som skulle bestemme hvordan statsviterne skulle innrette utdanningene sine.

Skal vi få flere til å bli og forbli fagarbeidere, må vi gjøre ting både med grunnskolen (mer praksis, mindre akademisk læringskultur), den videregående skolen og med arbeidslivet som venter i den andre enden. Men jeg tror det også vil være viktig å gi fagarbeidere mer innflytelse og plass både i utdanningsbyråkratiet, i skolen og i offentlige utvalg. 

Jonas Bals, rådgiver i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler