Landsorganisasjonen i Norge

Velferd
Foto: Trond Isaksen

Troen på Markedet

- Overlat det til det frie markedet er for en del mennesker det naturlige svaret nesten uansett hvilket spørsmål som blir stilt, skriver Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO i Dagsavisen 15. oktober.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 15. oktober. Les det i sin helhet her.

Troen på Markedet

Overlat det til det frie markedet er for en del mennesker det naturlige svaret nesten uansett hvilket spørsmål som blir stilt.

Den fantastiske veksten i materiell velstand som har kommet i kjølvannet av den moderne markedsøkonomien er et svært overbevisende argument for å overlate organiseringen av produksjon og distribusjon til Markedet. Etter at kommunismens fall i 1989 fjernet planøkonomi som et troverdig alternativ til kapitalisme, har de som følger den liberalistiske trosbekjennelsen «Jeg tror på markedet, på tilbud, etterspørsel og en universell balanse» fått luft under vingene. Overlat det til det frie markedet er for en del mennesker det naturlige svaret nesten uansett hvilket spørsmål som blir stilt.

Det finnes politikere som mener at det er de som ønsker offentlig produksjon av en tjeneste som må ha en ekstra god begrunnelse. Det er litt rart når vi ser hvor mange krumspring som gjøres i den kommersielle delen av samfunnet.

Finansnæringen var ikke ferdige med skandalen der næringen fikk vanlige folk til å lånefinansiere svindyre, uforståelige aksjeindeksobligasjoner, før de begynte å pushe warrants (sic!) på de samme kundegruppene. Kunder som ikke jevnlig ringer og truer med å bytte bank får prisen på lån og forsikringer justert opp jevnt og trutt. Prislister finnes ikke. Bare at vi må ha en tjeneste som finansportalen.no er et signal om at noe ikke virker. Internett er en historie for seg selv. I utgangspunktet den perfekte markedsplass for eksempel for salg av flybilletter. Men i stedet for transparens, lave priser og høy kvalitet får vi syntetiske reisebyråer på Finn.no som underbyr sine egne eiere for så å finansiere handelen med fravær av fleksibilitet kombinert med ubehagelig og aggressivt råsalg av forsikringer, bagasjeplass og servicepakker. Kjøper du en billigbillett på nett og reisebyrået gjør en feil, må du nå betale penger på forskudd for å få lov til å ringe dem og stå i telefonkø og be dem ordne opp. Kafka kunne ikke designet det bedre. Eller verre.

Nettavisene er et kapittel for seg. Klikk har for lengst blitt viktigere enn journalistikk. Uleselige sider og uviktige saker begrunnes med at det finansierer den ekte journalistikken. Bortsett fra at den har folk faktisk vært villige til å betale for i over 100 år. Det var ikke leseren som ødela forretningsmodellen og bestemte at avisene skulle gi bort arbeidet sitt når papiret ble til en skjerm. Det var avisene selv. En løsning ingen ønsket seg ble tvunget fram av Markedet.

Elleve kliss like kaffesjapper på Oslo S, men ikke én i drabantbyen der du bor. Private søppeltømmere lager skandale og søpla blir ikke tømt, pasientene på private sykehjem blir neglisjert for å øke profitten. Eksemplene på at markedet ikke klarer å produsere det vi trenger og vil ha på en OK måte finnes overalt.

Det er selvsagt ikke svart/hvitt. Men med alle eksemplene på svikt i markedet som finnes, er det underlig å møte argumenter om at markedet per se er overlegent til å allokere ressurser. Er det ikke naturlig at de som utelukkende har som formål å gi de tjenestene brukerne skal ha, er vel så godt i stand til å gjøre det, som de som har som formål å levere overskudd til eierne sine? Hvor naturlig er det at de som må lokkes med kroneoverskudd for å levere tjenestene, er grunnleggende bedre til det de gjør, enn de som lar seg motivere av oppgaven i seg selv?

Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler