Vi har nå kommet til en tid hvor koronapandemien i mindre grad preger hverdagen vår. Samtidig er nok hjemmekontor noe som kommer til å være en praktisk realitet for mange av oss også fremover, i hvert fall i et visst omfang. Vi har tidligere skrevet om rettstilstanden for hjemmekontor mens regjeringen arbeidet med endringer i hjemmekontorforskriften. Nå har regjeringen kommet med nye regler som skal tre i kraft 1. juli 2022.
Følg LO-advokatene på Facebook og få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB-feeden.
Hjemmekontorforskriften ble først vedtatt i 2002. Siden den gang har det vært både en teknologisk og samfunnsmessig utvikling som har gjort hjemmekontor langt mer praktisk. I tillegg kom koronapandemien, som gjorde at langt flere arbeidstakere enn tidligere var på hjemmekontor. Det har derfor vært behov for endringer i forskriften, og forslagene til endringer har vært på høring. LO innga høringssvar, og har hele tiden vært opptatt av at hjemmekontor skal være en frivillig ordning som avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at det er utenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge hjemmekontor i en normalsituasjon. Link til vårt tidligere innlegg om hjemmekontor finner du her.
Her kommer en gjennomgang av de sentrale endringene:
Forskriften er i dag avgrenset slik at den ikke gjelder for «kortvarig eller tilfeldig arbeid». Departementet mener at det er liten grunn til å regulere hjemmekontor der det kun er tale om kortvarig, sporadisk eller tilfeldig arbeid, og foreslår at dette skal gjelde fortsatt.
Under pandemien har det likevel vært en del debatt om hvordan denne avgrensningen skulle forstås. For å tydeliggjøre forståelsen, blir ordlyden endret til «kortvarig eller sporadisk» arbeid. Noen få dagers hjemmearbeid vil typisk være kortvarig. En til to ukers hjemmearbeid, for eksempel grunnet tilrettelegging i forbindelse med en brukket fot, vil også være omfattet av unntaket. Hvis det er tale om arbeid i større omfang, vil det ikke anses som kortvarig. Med «sporadisk» mener departementet hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning. Et typisk eksempel er der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra. Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og utføres jevnlig, vil forskriften etter departementets syn i utgangspunktet komme til anvendelse. Et eksempel er dersom en arbeidstaker som en fast ordning arbeider hjemme en dag hver uke. Dersom omfanget av hjemmearbeid er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet etter departementets syn normalt måtte anses "sporadisk", selv om det skulle skje jevnlig.
Forskriften har vært, og skal fortsatt være, begrenset til arbeidstakers «eget hjem». Det vil si at den ikke gjelder for andre typer fjernarbeid, som arbeid fra hytta, på toget på vei til jobb eller på tjenestereise. Departementet viser her til at det for slikt arbeid kan gjøre seg andre hensyn gjeldende. Det er igangsatt et arbeid med å innhente kunnskap om dagens hjemmekontor, og departementet vil avvente for å se om det er behov for endringer til dette arbeidet er avsluttet.
Det følger av forskriften at det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeid. Denne skal regulere omfanget av hjemmearbeid, arbeidstid for hjemmearbeid, forventet varighet dersom avtalen er midlertidig, eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr mv.
Departementet har imidlertid foreslått et snevert unntak fra kravet til skriftlig avtale for helt spesielle situasjoner, som den vi har sett under pandemien, hvor myndighetene har gitt påbud om eller anbefalt hjemmekontor. Endringen går ut på at det istedenfor avtale i slike situasjoner kan gis skriftlig informasjon fra arbeidsgiver, etter drøftinger med tillitsvalgte, om de punktene som i utgangspunktet skal gå frem av avtalen etter forskriften. Det understrekes fra departementets side at unntaksbestemmelsen ikke griper inn i selve grunnlaget for om arbeidsgiver kan pålegge hjemmearbeid.
Endringene innebærer at forskriftens særreguleringer om arbeidstid oppheves, og at arbeidsmiljølovens regler også skal gjelde for hjemmearbeid. Arbeidstilsynet har her gitt en kort oversikt over reglene som gjelder for arbeidstid.
Forskriften oppstiller i dag krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men forskriften viser ikke eksplisitt til et krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er foreslått å endre forskriften slik at dette fremgår direkte av forskriften, men dette er ikke ment å innebære en realitetsendring. Det er altså også i dag et krav.
Det kan være verdt å merke seg at Arbeidstilsynet allerede har kommet med fem anbefalinger til arbeidsgivere ved utstrakt bruk av hjemmekontor, slik som å skaffe formelle og uformelle digitale møteplasser.
Den kongelige resolusjonen, som både inneholder en begrunnelse for reglene og forskriften, finner du her.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
