En ny dom fra Borgarting Lagmannsrett om oppsigelse i prøvetiden er nå rettskraftig. Betyr dette at oppsigelsesvernet er svekket? Les hva LO-advokatene mener.
Høyesteretts ankeutvalg avviste tidligere denne måned en anke over oppsigelse i prøvetid Dommen fra Borgarting lagmannsrett er dermed rettskraftig. I media er saken dels fremstilt slik at oppsigelsesvernet i prøvetid nå er vesentlig svekket. Dette er etter vår oppfatning ikke korrekt og dommen bygger på tidligere rettspraksis og lovforståelse.
I rettspraksis er det lagt til grunn at terskelen for oppsigelse er lavere i prøvetiden enn senere, se bl.a Høyesteretts dom i Rt-2003-1071 avsnitt 29:
"Formålet med prøvetiden er å etablere en begrenset tidsperiode hvor arbeidsgiveren skal kunne vurdere arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, vedkommendes faglige dyktighet og pålitelighet. Både det forhold at det er utformet særlige bestemmelser om oppsigelse i prøvetiden og formålet med prøvetiden, tilsier at terskelen for oppsigelse i slike tilfeller er noe – ikke helt ubetydelig – lavere enn det som ellers gjelder"
Arbeidsgiver kan i prøvetiden normalt ikke forvente noe mer fra arbeidstaker enn det som kan karakteriseres som et gjennomsnittlig normal nivå. Hvis det er stillinger med høye kvalifikasjonskrav forventes raskere tilpasning til arbeidet enn det som ellers kreves. Dommen fra lagmannsretten bygger på dette og viser til tidligere avgjørelser fra Høyesterett. Lagmannsretten viser videre til uttalelser i lovforarbeidene om at for de sider ved arbeidet som anses som særlig viktige stilles det større krav enn for mindre viktige oppgaver.
Det som var noe spesielt i saken var at arbeidstakerne ble sagt opp etter kun seks uker. Det er ingen nedre grense for oppsigelse i prøvetid, men normalt vil seks uker bli ansett for å være et for kort tidsrom til reell prøving av faglige kvalifikasjoner. I saken dreide seg likevel om det som lagmannsretten beskriver som godt betalte rådgiver- og selgerstillinger på seniornivå. Stillingene krevde lang erfaring og var krevende. De to arbeidstakere var kjent med dette og de høye krav om kompetanse og raske resultater som ble stilt. Resultatene uteble og det ble heller ikke gjort tilstrekkelige initiativ som kunne føre frem til konkrete salg, og de forventninger som ble stilt ble ikke oppfylt. Det ble bl.a gjennomført færre møter med kunder enn forventet og fremsatt færre tilbud enn forventet, og med begrenset bruk av eksisterende salgskanaler. Selv om seks uker ble ansett som kort tid fant arbeidsgiver det klart at de ikke oppfylte de høye krav som lå i stillingen, uten at det var konkrete holdepunkter for bedring på sikt.
Lagmannsretten fant oppsigelsene gyldige og dommen følger et tradisjonelt rettslig utgangspunkt: Når stillingen er krevende og krever stor innsats, med krav om høy kompetanse og raske resultater, stilles også langt strengere krav enn det som ellers gjelder. Det var da heller ikke nødvendigvis avgjørende at vurderingen bygget på en kortere tidsperiode enn det som vanligvis kreves for stillinger med mer gjennomsnittlige forventninger til arbeidsprestasjoner.
Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at dommen generelt svekker oppsigelsesvernet for prøvetidsansatte, slik Finansavisen og arbeidsgivers advokat dels har fremstilt saken.
Vi bemerker for ordens skyld at arbeidstakerne var bistått av privat advokat, utenfor LO.
Dommen fra Høyesterett: (HR-2019-2046-U).
Dommen fra lagmannsretten (LB-2018-13157)
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
